Du har kanskje sett iskremselger Gaeo på Jomtien, hvor han har hatt tilhold de siste 16 årene. I lavsesongen har han ikke råd til å leie eget rom en gang.
AV: HELGE HEYERDAHL
Gaeo (30) var 14 år gammel da han tok valget som førte ham dit han er i dag. Skulle han bo sammen med sine utfattige foreldre og tre søsken i Surin, eller forsøke lykken på egen hånd? Han valgte det siste. Og drømmen var å kunne bidra til at familien gjennom hans valg etter hvert kunne heve sin levestandard. Det har han foreløpig ikke klart, men håpet lever fortsatt bak den solbrune brystkassen hvor han har fått tatovert sitt eget navn. I høysesongen er månedslønnen god nok til at han kan ta inn på et rimelig rom, mens det i lavsesongen er helt andre kår.
- Når det er mange turister her så klarer jeg meg brukbart. Da tjener jeg rundt 7.000 baht i måneden. Men i den sesongen vi er inne i nå er det mange dager hvor jeg ikke klarer å selge noe særlig. Derfor flytter jeg ut fra rommet jeg leier hver gang det er lavsesong, og bor på forskjellige byggeprosjekter hvor jeg betaler 500 baht i måneden til sikkerhetsvakten for å få sove under tak, forteller Gaeo.
Is i magen
Dagene starter med innkjøp av is ved et utsalg i Naklua. Deretter går ferden via stranden ved Dusit Thani i Pattaya og til Jomtien Beach. Hver dag tilbakelegges ca. 20 kilometer med sand mellom tærne.
- Det blir vanskelig å ikke bli brun i denne jobben. Men jeg kommer fra enkle kår, og har ikke noe å klage på selv om det nå om dagen er vanskelig. I går solgte jeg for mindre enn jeg handlet for. Så da ble det is til forrett, middag og dessert etter jobben. Og laokhao-whiskey til å skylle ned isen med.
- Hva kommer det av at mange thaimenn vi ser drikker laokhao?
- Jeg drikker mest nå som det er vanskelig å tjene penger. Grunnen er at det er godt å kunne drikke seg bort fra alle problemer og et liv i fattigdom. Når jeg er full så tenker jeg ikke på problemene mine. Men de kommer jo tilbake når jeg våkner neste morgen, og må ut for å skaffe penger igjen.
Liker alle
- Men hva med drømmen din? Og har du ikke en drøm om engang å få en kjæreste og bo sammen med henne?
- Jeg hadde kjæreste før. Mens hun solgte varer på stranden så traff hun en vestlig mann som likte henne, og ble heller sammen med ham. Jeg klandrer henne ikke, for en mann som meg som knapt nok klarer å forsørge meg selv, og er glad i laokhao, er ikke så attraktiv blant jentene.
- Hva synes en vanlig thaimann som deg om at mange thaijenter flokker seg om vestlige menn som kommer til Thailand, fordi de ønsker et bedre liv?
- Det har jeg ingen problemer med, for jeg synes de aller fleste turister som jeg møter i jobben er greie folk. Uansett hvor de kommer fra, smiler Gaeo politisk korrekt. Muligens med tanke på at noen av Thailands Tidendes lesere i fremtiden vil handle is av ham.
(Thailands Tidende utgave 7/2011)
AV: HELGE HEYERDAHL
Gaeo (30) var 14 år gammel da han tok valget som førte ham dit han er i dag. Skulle han bo sammen med sine utfattige foreldre og tre søsken i Surin, eller forsøke lykken på egen hånd? Han valgte det siste. Og drømmen var å kunne bidra til at familien gjennom hans valg etter hvert kunne heve sin levestandard. Det har han foreløpig ikke klart, men håpet lever fortsatt bak den solbrune brystkassen hvor han har fått tatovert sitt eget navn. I høysesongen er månedslønnen god nok til at han kan ta inn på et rimelig rom, mens det i lavsesongen er helt andre kår.
- Når det er mange turister her så klarer jeg meg brukbart. Da tjener jeg rundt 7.000 baht i måneden. Men i den sesongen vi er inne i nå er det mange dager hvor jeg ikke klarer å selge noe særlig. Derfor flytter jeg ut fra rommet jeg leier hver gang det er lavsesong, og bor på forskjellige byggeprosjekter hvor jeg betaler 500 baht i måneden til sikkerhetsvakten for å få sove under tak, forteller Gaeo.
Is i magen
Dagene starter med innkjøp av is ved et utsalg i Naklua. Deretter går ferden via stranden ved Dusit Thani i Pattaya og til Jomtien Beach. Hver dag tilbakelegges ca. 20 kilometer med sand mellom tærne.
- Det blir vanskelig å ikke bli brun i denne jobben. Men jeg kommer fra enkle kår, og har ikke noe å klage på selv om det nå om dagen er vanskelig. I går solgte jeg for mindre enn jeg handlet for. Så da ble det is til forrett, middag og dessert etter jobben. Og laokhao-whiskey til å skylle ned isen med.
- Hva kommer det av at mange thaimenn vi ser drikker laokhao?
- Jeg drikker mest nå som det er vanskelig å tjene penger. Grunnen er at det er godt å kunne drikke seg bort fra alle problemer og et liv i fattigdom. Når jeg er full så tenker jeg ikke på problemene mine. Men de kommer jo tilbake når jeg våkner neste morgen, og må ut for å skaffe penger igjen.
Liker alle
- Men hva med drømmen din? Og har du ikke en drøm om engang å få en kjæreste og bo sammen med henne?
- Jeg hadde kjæreste før. Mens hun solgte varer på stranden så traff hun en vestlig mann som likte henne, og ble heller sammen med ham. Jeg klandrer henne ikke, for en mann som meg som knapt nok klarer å forsørge meg selv, og er glad i laokhao, er ikke så attraktiv blant jentene.
- Hva synes en vanlig thaimann som deg om at mange thaijenter flokker seg om vestlige menn som kommer til Thailand, fordi de ønsker et bedre liv?
- Det har jeg ingen problemer med, for jeg synes de aller fleste turister som jeg møter i jobben er greie folk. Uansett hvor de kommer fra, smiler Gaeo politisk korrekt. Muligens med tanke på at noen av Thailands Tidendes lesere i fremtiden vil handle is av ham.
(Thailands Tidende utgave 7/2011)
