Khun Sam (56) er en erfaren regnskapsfører i Pattaya. Han driver sin suksessrike forretning fra eget hus i strandkanten på Jomtien. Men Sam brenner for mer enn jobben. Han er gulskjorte på sin hals. Målet er å kjempe mot korrupsjon i politikken og for innføring av et mer rettferdig demokrati.
AV: STIG M. SOLBERG
Khun Sam (Songpone Siriwanlert) har helt siden studiedagene ved Thammasat-universitetet i Bangkok vært interessert i politikk. Han ville egentlig bli politiker eller byråkrat, men studiveilederen frarådet det på det sterkeste:
- Jeg kommer fra vanlige kår og rådgiveren min mente jeg ikke hadde sjanse til å få en god jobb i byråkratiet. Han forklarte meg at kremjobbene går til folk fra rike familier eller folk med forbindelser, sier Sam, som lot seg overtale til å velge revisorstudiet.
Historisk forklaring
Da Thailands Tidende spør om han kan forklare nordmenn hvilken rolle gulskjortene har i thailandsk politikk, får vi det talende svaret: - Hvor mye tid har du?
Han antyder at det å forklare dagens politiske situasjon i Thailand ikke er gjort i en håndvending.
Sam tar meg med i biblioteket. For at utlendinger skal ha noe håp om å forstå dagens Thailand mener han det er viktig med et lite kurs i thailandsk historie:
- Vi må skru tiden tilbake til 1932. Det var dette året demokratiet ble innført i Thailand. Et fredelig kupp gjorde at Kong Rama 7 sa fra seg sin makt i en overgang til konstitusjonelt monarki. 10. desember 1932 ble Thailands første grunnlov vedtatt og året etterpå avholdt vi vårt første parlamentsvalg.
Vant til avhengighet
Det var imidlertid et problem: Var det thailandske folk mentalt klare til å leve i et demokrati? Sam lar spørsmålet henge i luften.
Han forklarer at gjennom Thailands 800-årige historie har det vært en viktig gjennomgangstråd:
- Gjennom historien har det thailandske samfunnet vært innrettet på avhengighet. Fra fødselen av har thailandske barn lært at det er man- nen i familien som er sjefen. Han bestemmer, mens konas plikt er å være en god husmor og lystre mannen. På bygda er alle i landsbyen avhengig av landsbysjefen. Hans ord er lov. Slik fortsetter det oppover i hierarkiet. Innføringen av en grunnlov og demokrati var et stort brudd på thaienes måte å leve på, sier Sam.
Demokratiske problemer
Tiden som har gått siden 1932 illustrerer at innføring av demokrati ikke var problemfritt:
- I løpet av disse 80 årene har vi hatt 17 forskjellige grunnlover og et styresett som har vekslet mellom militærstyre og lovlig valgte regjeringer. Resultatet har ofte blitt at de rike og mektige har utnyttet det svake demokratiet til egen fordel.
Ifølge Sam spiller det liten rolle hvem som vinner valget nå:
- Abhisit og Thaksin lover begge gull og grønne skoger i sine festtaler.
Men i realiteten er de begge en del av det eksisterende urettferdige systemet. Det samme gjelder de andre partiene. For å på sikt få et ordentlig og rettferdig demokrati i Thailand må folk begynne å protestere. En god start er å følge vårt råd om å stemme nei nå, sier Sam.
Satser på millionoppslutning
Selv gjør Sam sitt beste for å verve medlemmer og å overbevise folk. Han er aktiv i sosiale medier på nett og reiser ofte inn til Bangkok for å delta i protester. - Jeg har 'Stem Nei'-klistremerker bak på bilen, og det er moro når andre sjåfører tuter, vinker og gir meg tommelen opp.
De siste meningsmålingene tyder på at gulskjortenes 'Stem Nei'-kampanje kan få opptil 15 prosent av stemmene ved valget.
- Oppnår dere egentlig noe ved å stemme nei?
- Absolutt. Jo flere stemmer vi får, desto sterkere blir vi, og til slutt må makthaverne høre på oss, sier Sam.
(Thailands Tidende utgave 5/2011)
AV: STIG M. SOLBERG
Khun Sam (Songpone Siriwanlert) har helt siden studiedagene ved Thammasat-universitetet i Bangkok vært interessert i politikk. Han ville egentlig bli politiker eller byråkrat, men studiveilederen frarådet det på det sterkeste:
- Jeg kommer fra vanlige kår og rådgiveren min mente jeg ikke hadde sjanse til å få en god jobb i byråkratiet. Han forklarte meg at kremjobbene går til folk fra rike familier eller folk med forbindelser, sier Sam, som lot seg overtale til å velge revisorstudiet.
Historisk forklaring
Da Thailands Tidende spør om han kan forklare nordmenn hvilken rolle gulskjortene har i thailandsk politikk, får vi det talende svaret: - Hvor mye tid har du?
Han antyder at det å forklare dagens politiske situasjon i Thailand ikke er gjort i en håndvending.
Sam tar meg med i biblioteket. For at utlendinger skal ha noe håp om å forstå dagens Thailand mener han det er viktig med et lite kurs i thailandsk historie:
- Vi må skru tiden tilbake til 1932. Det var dette året demokratiet ble innført i Thailand. Et fredelig kupp gjorde at Kong Rama 7 sa fra seg sin makt i en overgang til konstitusjonelt monarki. 10. desember 1932 ble Thailands første grunnlov vedtatt og året etterpå avholdt vi vårt første parlamentsvalg.
Vant til avhengighet
Det var imidlertid et problem: Var det thailandske folk mentalt klare til å leve i et demokrati? Sam lar spørsmålet henge i luften.
Han forklarer at gjennom Thailands 800-årige historie har det vært en viktig gjennomgangstråd:
- Gjennom historien har det thailandske samfunnet vært innrettet på avhengighet. Fra fødselen av har thailandske barn lært at det er man- nen i familien som er sjefen. Han bestemmer, mens konas plikt er å være en god husmor og lystre mannen. På bygda er alle i landsbyen avhengig av landsbysjefen. Hans ord er lov. Slik fortsetter det oppover i hierarkiet. Innføringen av en grunnlov og demokrati var et stort brudd på thaienes måte å leve på, sier Sam.
Demokratiske problemer
Tiden som har gått siden 1932 illustrerer at innføring av demokrati ikke var problemfritt:
- I løpet av disse 80 årene har vi hatt 17 forskjellige grunnlover og et styresett som har vekslet mellom militærstyre og lovlig valgte regjeringer. Resultatet har ofte blitt at de rike og mektige har utnyttet det svake demokratiet til egen fordel.
Ifølge Sam spiller det liten rolle hvem som vinner valget nå:
- Abhisit og Thaksin lover begge gull og grønne skoger i sine festtaler.
Men i realiteten er de begge en del av det eksisterende urettferdige systemet. Det samme gjelder de andre partiene. For å på sikt få et ordentlig og rettferdig demokrati i Thailand må folk begynne å protestere. En god start er å følge vårt råd om å stemme nei nå, sier Sam.
Satser på millionoppslutning
Selv gjør Sam sitt beste for å verve medlemmer og å overbevise folk. Han er aktiv i sosiale medier på nett og reiser ofte inn til Bangkok for å delta i protester. - Jeg har 'Stem Nei'-klistremerker bak på bilen, og det er moro når andre sjåfører tuter, vinker og gir meg tommelen opp.
De siste meningsmålingene tyder på at gulskjortenes 'Stem Nei'-kampanje kan få opptil 15 prosent av stemmene ved valget.
- Oppnår dere egentlig noe ved å stemme nei?
- Absolutt. Jo flere stemmer vi får, desto sterkere blir vi, og til slutt må makthaverne høre på oss, sier Sam.
(Thailands Tidende utgave 5/2011)
