Deler av Isan er fortsatt rammet av storflommen som startet for over en måned siden. Det er flatt og vannet dreneres sakte. Bønder er havnet i dyp gjeld. Nærmere 250 er omkommet.
AV: TERJE ENGØ
Thailand ble rammet av voldsom flom mange steder siste måned. Store områder i nordøst, sør og i sentrale deler rundt Bangkok ble satt under vann. Mens utlendinger stort sett har sluppet fra store materielle tap, har de fattigste - ofte bønder - måttet ta de største tapene. Men en rundreise i flomrammede områder viser at selv når katastrofer rammer, glemmer ikke thaiene å smile.
Mellom byene Surin og Satuk, et par kilometer fra elven Mun, finner vi noen bønder som fortvilet forsøker å redde risavlingen. De hakker tenner. Selv om vannet nok holder over tjue grader blir det kaldt når en tilbringer time etter time, vadende, mens en skjærer ris med en sigd. De forsøker å redde årets avling. Helst burde risen stått et par uker til. Men vannet står halvannen meter høyt. Bare toppen av aksene er over vannflaten. Tre menn skjærer, mens en kvinne laster risaksene på en kajakk. Inne på land står en kvinne og tar i mot. Arbeidet går sakte. Svært sakte.
Må låne for å så ris
En stor andel av bøndene må låne penger for å få råd til såkorn, pløying, harving, såing, gjødsel, ugressog innsektsmiddel. Mange eier ikke jorden de planter på. Landeierne forventer å få 1,5 til 2,5 sekker med ris per rai i betaling. Sitter bonden igjen med en tredjedel av det han får for risen, vil han ofte være fornøyd. De titusener som har fått ødelagt eller redusert verdien på sine avlinger må regne med å sitte i dyp gjeld. Og frem til den er betalt løper rentene, som kan være opp til seks prosent i måneden.
Flomvannet har fått skorpioner, skolopendere og andre innsekter til å krype opp på aksene for ikke å drukne. Vi ser jeg fem-seks døde skorpioner og tre som sitter på noen planter. De færreste vestlige ville våget seg ut i vannet, men bøndene har ikke noe valg. De våte aksene vil bli tørket. Deretter tresket. Er de heldige kan noe av risen selges til sterkt redusert pris. Uansett vil risen, som kommer til å bli mørk gulbrun i farge, kunne redde dem fra sult.
Fisk under huset
Nede ved Puttaisong frydet barn seg over vannet som sto en meter høyt bak barrikader av sandsekker. De lekte, hojet og lo. Tvers over veien sjekket en mann et garn for fisk. Han hadde satt garnet mer eller mindre rett under huset. Han takket nok Buddha og sin karma for at han hadde vært smart nok til å bygge et hus på pæler. Like utenfor Satuk sto fiskere tett i tett og kastet sine garn i strømmen. Et skilt fortalte at her var det et oppdrettsanlegg drevet av lokale myndigheter. 2000 baht var boten for å fiske her. Nå hadde fisken rømt. Alt sto under vann, og ingen stoppet fiskerne.
Mellom Buriram og Putthaisong er det bygget et par broer over Mun-elven. Like nedenfor den største broen ligger det flere store kinesiske 'fiskenett'. De store edderkopplignende kranene vi ser brukes til å senke store håver ned i vannet. På vestsiden av elva har et ektepar i flere år drevet en liten restaurant. Nå sto vannet et sted mellom fem og ti meter over den enkle restauranten. Ingen krise for landet, men en krise for ekteparet som så mange andre har mistet sitt levebrød.
Mange flomstore elver
Det var ikke bare Mun-elven som gikk over sine bredder. Så også Chi-elven og mange andre elver i nordøst. I sentrale deler av landet bredte Chao Praya seg utover rismarkene. Kanskje er de mer heldige i denne del av landet tross alt. Her kan de få to risavlinger i året. I det meste av nordøstre Thailand, også kalt Isan, er det normalt ikke vann til mer enn en avling. I byen Hat Yai i Sør Thailand kom vannet brått og forsvant raskt. Men både risbønder og rekeoppdrettere så avlingene forsvinne, mens forretningsdrivende inne i byen så butikkene, lagre og verksteder satt under vann.
Veger og oljepris har skylden
En tur til den kunstige innsjøen Ubonrat nordvest for Khon Kaen forteller litt om årsakene til problemene. Vann er penger. Det samme er broer og avløpsrør. Thailand er flatt. Det er fremgang for landet når nye motorveier bygges. Men en bro koster mer per løpemeter enn vanlig vei. Derfor gjøres de så korte som mulig. I Khoratområdet, hvor flommen rammet først, fikk de føle resultatet av nye veier. Det tok flere uker før vannet hadde blitt drenert ned mot Mun-elven. Deretter smalnet elven til igjen ved Satuek , og vannet steg med flere meter og la flere tusen kvadratkilometer under vann. Ved den store demningen ved Ubonratsjøen er to store flomluker åpnet.
Oljeprisen har økt. Thailand trenger elektrisitet. Derfor har myndighetene forsøkt å holde maksimal vannstand. Nå står fortsatt vannet nesten et par meter for høyt. Men de våger ikke å slippe ut mer vann.
(Thailands Tidende utgave 1/2010)
AV: TERJE ENGØ
Thailand ble rammet av voldsom flom mange steder siste måned. Store områder i nordøst, sør og i sentrale deler rundt Bangkok ble satt under vann. Mens utlendinger stort sett har sluppet fra store materielle tap, har de fattigste - ofte bønder - måttet ta de største tapene. Men en rundreise i flomrammede områder viser at selv når katastrofer rammer, glemmer ikke thaiene å smile.
Mellom byene Surin og Satuk, et par kilometer fra elven Mun, finner vi noen bønder som fortvilet forsøker å redde risavlingen. De hakker tenner. Selv om vannet nok holder over tjue grader blir det kaldt når en tilbringer time etter time, vadende, mens en skjærer ris med en sigd. De forsøker å redde årets avling. Helst burde risen stått et par uker til. Men vannet står halvannen meter høyt. Bare toppen av aksene er over vannflaten. Tre menn skjærer, mens en kvinne laster risaksene på en kajakk. Inne på land står en kvinne og tar i mot. Arbeidet går sakte. Svært sakte.
Må låne for å så ris
En stor andel av bøndene må låne penger for å få råd til såkorn, pløying, harving, såing, gjødsel, ugressog innsektsmiddel. Mange eier ikke jorden de planter på. Landeierne forventer å få 1,5 til 2,5 sekker med ris per rai i betaling. Sitter bonden igjen med en tredjedel av det han får for risen, vil han ofte være fornøyd. De titusener som har fått ødelagt eller redusert verdien på sine avlinger må regne med å sitte i dyp gjeld. Og frem til den er betalt løper rentene, som kan være opp til seks prosent i måneden.
Flomvannet har fått skorpioner, skolopendere og andre innsekter til å krype opp på aksene for ikke å drukne. Vi ser jeg fem-seks døde skorpioner og tre som sitter på noen planter. De færreste vestlige ville våget seg ut i vannet, men bøndene har ikke noe valg. De våte aksene vil bli tørket. Deretter tresket. Er de heldige kan noe av risen selges til sterkt redusert pris. Uansett vil risen, som kommer til å bli mørk gulbrun i farge, kunne redde dem fra sult.
Fisk under huset
Nede ved Puttaisong frydet barn seg over vannet som sto en meter høyt bak barrikader av sandsekker. De lekte, hojet og lo. Tvers over veien sjekket en mann et garn for fisk. Han hadde satt garnet mer eller mindre rett under huset. Han takket nok Buddha og sin karma for at han hadde vært smart nok til å bygge et hus på pæler. Like utenfor Satuk sto fiskere tett i tett og kastet sine garn i strømmen. Et skilt fortalte at her var det et oppdrettsanlegg drevet av lokale myndigheter. 2000 baht var boten for å fiske her. Nå hadde fisken rømt. Alt sto under vann, og ingen stoppet fiskerne.
Mellom Buriram og Putthaisong er det bygget et par broer over Mun-elven. Like nedenfor den største broen ligger det flere store kinesiske 'fiskenett'. De store edderkopplignende kranene vi ser brukes til å senke store håver ned i vannet. På vestsiden av elva har et ektepar i flere år drevet en liten restaurant. Nå sto vannet et sted mellom fem og ti meter over den enkle restauranten. Ingen krise for landet, men en krise for ekteparet som så mange andre har mistet sitt levebrød.
Mange flomstore elver
Det var ikke bare Mun-elven som gikk over sine bredder. Så også Chi-elven og mange andre elver i nordøst. I sentrale deler av landet bredte Chao Praya seg utover rismarkene. Kanskje er de mer heldige i denne del av landet tross alt. Her kan de få to risavlinger i året. I det meste av nordøstre Thailand, også kalt Isan, er det normalt ikke vann til mer enn en avling. I byen Hat Yai i Sør Thailand kom vannet brått og forsvant raskt. Men både risbønder og rekeoppdrettere så avlingene forsvinne, mens forretningsdrivende inne i byen så butikkene, lagre og verksteder satt under vann.
Veger og oljepris har skylden
En tur til den kunstige innsjøen Ubonrat nordvest for Khon Kaen forteller litt om årsakene til problemene. Vann er penger. Det samme er broer og avløpsrør. Thailand er flatt. Det er fremgang for landet når nye motorveier bygges. Men en bro koster mer per løpemeter enn vanlig vei. Derfor gjøres de så korte som mulig. I Khoratområdet, hvor flommen rammet først, fikk de føle resultatet av nye veier. Det tok flere uker før vannet hadde blitt drenert ned mot Mun-elven. Deretter smalnet elven til igjen ved Satuek , og vannet steg med flere meter og la flere tusen kvadratkilometer under vann. Ved den store demningen ved Ubonratsjøen er to store flomluker åpnet.
Oljeprisen har økt. Thailand trenger elektrisitet. Derfor har myndighetene forsøkt å holde maksimal vannstand. Nå står fortsatt vannet nesten et par meter for høyt. Men de våger ikke å slippe ut mer vann.
(Thailands Tidende utgave 1/2010)
