Selv om du har kommet deg over kneika og fått inn såpass med gloser og fraser at du tør å driste deg ut i hverdagslivet, så må du likevel passe deg for hva du sier.

Av: Asgeir Eide Olsen

For de av oss som har lært thai gjennom kjæreste eller kone så er læringskurven annerledes enn for dem som lærer på skolebenken. Mye av det som læres innledningsvis er enkle gloser som å spise, dusje, sove - og så videre. Dernest kommer det en masse fraser som er mer 'lekne' - det er slike fraser vi bruker for å ufarliggjøre hverandre, for å bekrefte at vi er intime og nære. Det kan være grovkornede ord og uttrykk, men det kan like gjerne være omtaleformer, kallenavn, spørsmålsstillinger, kommandoer osv. Dette er for mange de ordene som blir kjernen i vokabularet - det som en kan på rams.

Men dette vokabularet skal ikke nødvendigvis brukes på folk flest. Ikke fordi det er så fæle greier, eller at man snakker feil - men thailendere har et tydelig skille mellom hvordan de snakker med sine nærmeste og hvordan de snakker med alle andre. Siden det for mange av oss er slik at læreren er vår nærmeste, så er det intimbruken av språket vi dermed lærer. Det mer universelle og tidvis formelle språket må læres mer strukturert enn hva hjemmets lune rede innbyr til. Og det er viktig, for ellers kan det gå riktig ille.

La meg komme med et eksempel i forhold til røyking:
'Ya tam na' er en frase som gjerne oversettes med 'ikke gjør det'. En ytterst vanlig og brukbar frase blant venner og i familie, overfor små barn også videre. Men det er en frase som kan oppfattes truende og uhøflig om den brukes i formelle sammenhenger. For eksempel hvis du ser en som vil tenne seg en røyk på nabobordet i restauranten. Bruk da heller 'Kå hai khun mai sop buri dai mai, khrap' (kan jeg vennligst be deg avstå fra å røyke?). Eller: 'Kao mai anujat sop buri trongni na khrap' (det tillates ikke røyking her).

Noen av de virkelig stygge ordene på thai har en mening som for oss ikke forstås som ufin. Ordet 'satt' er det mest nærliggende eksempel. Det kan være så betydningsløst som 'dyr'. Men det kan også bety monster, ondt myteomspunnet dyr, dragelignende udyr og så videre. Og dermed er det brukbart som skjellsord. For oss å bli kalt et monster kan oppleves støtende, men vi kan da sannelig komme på verre ting, ikke sant? Slik er det ikke i Thailand. 'Ey satt' (han) eller'I satt' (hun) er noe av det verste du kan kalle noen. Hvorfor er det slik? Nordmenn flest har vokst opp i et kristent kulturfellesskap og dermed er de verste bannordene knyttet til 'hinmannen' og hans tilholdssted. Thailand er i hovedsak buddhistisk og har ikke de samme forestillingene om himmel og helvete - dermed kan de da heller ikke hente bannord derfra. Logisk, ikke sant? Men selvfølgelig finnes det likheter. På thailandsk - som på norsk - er det en hel bråte med fæle banneord som er knyttet til kjønnsorganer og kroppslig samkvem,

En får passe på hva en sier, enten en er hjemme eller ute. Det kan være en grei konklusjon.

(Thailands Tidende utgave 1/2011)