Høy innvandring og doble statsborgerskap er blant årsakene til økt pågangen for konsulære tjenester på norske ambassader. Men istedenfor å be om økte ressurser vil UD redusere tilbudet.
1. januar 2020 ble det tillatt å ha dobbelt statsborgerskap i Norge. Det har ifølge den nye stortingsmeldingen til UD ført til mye ekstraarbeid. Som det står:
«Utenrikstjenesten erfarer stadig flere saker som involverer norske statsborgere som aldri har vært i Norge eller som har svært lav grad av tilknytning til landet.»
Disse folkene er blant de ca. 500 000 som har innvandret og fått norsk statsborgerskap de siste 45 årene.
Thailands Tidende omtalte den nye stortingsmeldingen i denne artikkelen.
Det får store følger for etniske nordmenn, f.eks. i Thailand, når politikere vedtar en liberal innvandringspolitikk og gir rom for dobbelt statsborgerskap, men ikke gir UD økte ressurser til ekstraarbeidet dette medfører.
Stortingsrepresentantene bryr seg i liten grad om denne saken. Stortingssalen var nesten tom da dette ble debattert 5. juni. Ingen av de få talerne hadde noen motforestillinger, ikke en gang tidligere utenriksminister fra Høyre Ine Eriksen Søreide.
Men hun mente at klimaendringer var en årsak til økt ressursbehov på ambassadene rundt omkring – som viser at «klima» kan brukes som unnskyldning for det meste.
Ifølge en facebookmelding fra ambassaden i Bangkok vil de basert på denne meldingen fra UD prioritere «akutte og alvorlige saker» fremover. Ellers er det «personlig ansvar og hjelp til selvhjelp» som skal gjelde for nordmenn i Thailand.
De aller fleste nordmenn i Thailand er pensjonerte menn som har lang yrkeserfaring bak seg fra Norge. I tillegg er det en del uføre, som i mange tilfeller har blitt uføre nettopp grunnet en slik yrkeserfaring.
Skal det ikke være greit å bosette seg i utlandet etter et langt yrkesliv til nytte for det norske samfunnet?
Stortingsmeldingen fremstår som en lang rekke unnskyldninger for hvorfor de må redusere tilbudet til nordmenn i utlandet.
Ikke et eneste sted står det at UD setter sin ære i å gi nordmenn i utlandet best mulig service, slik man kunne forvente av et slikt organ.
Man kan lese om land som Afghanistan, Israel og Sudan, og problemene med konsulære tjenester der:
«En del nordmenn bosetter seg i land hvor sikkerhetssituasjonen er svært utfordrende, eller etablerer familie i et land som de tidligere har flyktet fra», står det å lese.
Skal etniske nordmenn i Thailand få svi for alt ekstraarbeid og ekstra kostnader med innvandring til Norge?
Ja, tydeligvis. Akkurat som de siden krigen startet i Ukraina har måttet forholde seg til mye lengre behandlingstid for visumsøknader.
Det var svi å få i 2019 også, da barne- og ektefelletillegget forsvant. Det var Frp som sto i bresjen for dette. De ville unngå at arbeidstinnvandrer til Norge skulle ta med seg masse økonomiske rettigheter tilbake til hjemlandet.
Enden på visa ble imidlertid at de fikk med seg rettighetene likevel, siden de aller fleste av dem kom fra EU-land. De som fikk svi var etniske nordmenn utenfor EU, f.eks. i Thailand.
LES: Regjeringen har bestemt seg: Vil fjerne barne- og ektefelletillegg (21. juni 2019)
Det stort sett alle nordmenn i Thailand har til felles er at de ber om en inntektsbekreftelse én gang i året.
Dette er en rutinemessig sak som ikke burde være noen utfordring for ambassaden. Likevel har ambassadøren tatt initiativ til å avvikle dette.
LES: Ambassadøren svarer om inntektsbekreftelsen (20. mai 2025)
LES: – Hva i alle dager er det dere gjør, ambassade? (19. mai 2025)
LES: Inntektsbekreftelsen: Espen Barth Eide har svart, Frps Wiborg er ikke fornøyd (15. mai 2025)
LES: Mange land utsteder inntektsbekreftelse mens Norge har varslet stopp (8. mai 2025)
Norge er ikke noe fattig land, så hvorfor kan ikke UD få økte ressurser, istedenfor å redusere tilbudet til nordmenn i utlandet?
En ting UD påpeker i stortingsmeldingen er at det blir stadig flere eldre nordmenn i utlandet. Det står om utfordringene disse bringer:
«De klarer ikke å ta seg fram i det digitale samfunnet, og har for eksempel ikke BankID. De har behov for et gyldig ID-dokument, men er ikke i stand til å reise til en ambassade for å fornye passet».
Så det er eldre nordmenns feil at de ikke er dataeksperter eller klarer å tilpasse seg det stadig skiftende teknologiske nivået til norske myndigheter?
Istedenfor å skylde på disse, hvorfor ikke love å legge forholdene til rette for de som trenger hjelp?
Det er kun én ordinær norsk avis utenfor Norge, og da faller det på Thailands Tidende å ta opp slike saker som dette. Og ikke kun for nordmenn i Thailand, men for nordmenn i alle land – spesielt de utenfor EU.
Og det er nordmenn i andre land enn Thailand som rammes hardest, for de vil miste tilbudet om passtjenester.
Nordmenn som sokner til ambassaden i Bangkok vil ifølge UD få beholde passtjenestene, siden det er en stor ambassade.
LES: UD: – Ingen kriterier peker mot at passtjenestene forsvinner fra Bangkok (14. juni 2025)
Dag A. Ekeberg, redaktør (flere kommentarer)
(© Thailands Tidende. 15. juni 2025
