Kraft- og telefonstolper av bambus
Hvis Einar Lids ide får gjennomslag kan en storindustri være født i Chonburi. Det er ikke rent få kraft- og telefonstolper som skal byttes ut i Norge og mange andre land de nærmeste årene.
TEKST OG FOTO: DAG A. EKEBERG
Einar Lid (67) fra Eikangervåg planlegger å revolusjonere produksjonen av kraft- og telefonstolper. Ved sin patenterte oppfinnelse 'Miljøstolpen' vil han få bukt med bruken av opptil 200 år gammel skog til slike stolper. Isteden bruker han bambusrør kombinert med et syntetisk skummateriale i et vanlig polyetylenrør, som man kjenner fra vannrør i vanlige hus. Disse gir fleksible men likevel sterke stolper som ikke brekker og ikke blir uthullet av hakkespetter.
- Og produksjonen legges til Thailand?
- Ja, jeg har allerede et produksjonslokale i byen Chonburi, som ligger halvveis mellom Bangkok og Pattaya, sier Lid. Han leier det for 40.000 baht pr måned, og har allerede ansatt daglig leder, som er en thai ved navn Pongsak Chanchit.
Arbeidsplasser
- Så dette kan gi mange arbeidsplasser til området?
- Ja, helt klart, sier Lid, som legger til at potensialet er nærmest ubegrenset hvis man tenker på alle stolpene som skal skiftes ut i vestlige land i de kommende år. Likeledes antyder han potensiell bruk i Afrika og andre steder, hvor Miljøstoplen ikke råtner om den graves ned i jord og sand.
- Disse stolpene kan lages i mange dimensjoner og lengder, de har lav egenvekt - under halvparten av trestolper - og er ikke strømførende, sier Lid.
Lid poengterer miljøvennligheten i sin oppfinnelse: - Slike stolper kommer i dag ofte fra de dype skoger i Canada, Sverige, Finland og Russland, og må impregneres med creosot for å ha lang nok levetid. Creosot er et helsefarlig stoff som kun brukes fordi det pr i dag ikke finnes gode alternativ.
Bambus brukes til alt
Måten Lid produserer dette på er at han putter inn så mye bambus han kan, og fyller etter med skum. Bambus er et hurtigvoksende siv/trevirke, som er lett å få tak i, spesielt i Thailand. Skummet, produsert i England, er dyrt.
- Ideen kom for fire år siden, forteller Lid. Han traff en amerikaner i Chiang Mai som var bambusentusiast, og som demonstrerte mange ulike bruksområder for dette trevirket.
Chr. Michelsens Institutt i Bergen har gjort beregningene, i henhold til norske myndigheters krav. Alle tester av nedbøyning er ifølge Lid godt innenfor kravene.
Hva med det thailandske markedet?
- Vel, her bruker de betongstolper, og det er rimeligere enn min løsning, sier Lid. Men han har tro på store markeder i mange land der stolper graves ned, ikke bare Norge.
Helikoptermontering
- Nesten all montering av kraftstolper i Norge skjer ved bruk av helikopter, sier Lid, som har utviklet et enkelt system for å montere Miljøstoplen ned i et prefabrikkert feste i bakken eller på fjell.
Til å hjelpe seg med denne delen av prosjektet har han sin gode venn Arne Mæland, som bor i Pattaya. Han er tidligere helikopterflyver, og har montert mang en stolpe i sin tid, i de fleste verdensdeler. Han har til og med utgitt en bok med tittel 'Bushpilot', skrevet av Lars Skorpen. Mæland er nå bevegelseshemmet etter en ulykke i Norge, men stiller mer enn gjerne opp for sin barndomsvenn Lid og den nye stolpeteknologien.
Lid har allerede en andrepremie fra 'Oppfinnerprisen' i Hordaland fylkeskommune for en lukkepresenning for silotopper.
Bushpiloten kom til Pattaya
Det er mange interessante nordmenn som dukker opp i Thailand. Pensjonert helikopterflyver Arne Mæland tilbringer nå mye tid her, og hjelper til som konsulent for Miljøstolpen. Boken 'Bushpilot' har han utgitt selv. Den er skrevet av Lars Skorpen. Mer informasjon om boken finnes på Facebook-siden til Mæland.
(Thailands Tidende utgave 2/2011)
Hvis Einar Lids ide får gjennomslag kan en storindustri være født i Chonburi. Det er ikke rent få kraft- og telefonstolper som skal byttes ut i Norge og mange andre land de nærmeste årene.
TEKST OG FOTO: DAG A. EKEBERG
Einar Lid (67) fra Eikangervåg planlegger å revolusjonere produksjonen av kraft- og telefonstolper. Ved sin patenterte oppfinnelse 'Miljøstolpen' vil han få bukt med bruken av opptil 200 år gammel skog til slike stolper. Isteden bruker han bambusrør kombinert med et syntetisk skummateriale i et vanlig polyetylenrør, som man kjenner fra vannrør i vanlige hus. Disse gir fleksible men likevel sterke stolper som ikke brekker og ikke blir uthullet av hakkespetter.
- Og produksjonen legges til Thailand?
- Ja, jeg har allerede et produksjonslokale i byen Chonburi, som ligger halvveis mellom Bangkok og Pattaya, sier Lid. Han leier det for 40.000 baht pr måned, og har allerede ansatt daglig leder, som er en thai ved navn Pongsak Chanchit.
Arbeidsplasser
- Så dette kan gi mange arbeidsplasser til området?
- Ja, helt klart, sier Lid, som legger til at potensialet er nærmest ubegrenset hvis man tenker på alle stolpene som skal skiftes ut i vestlige land i de kommende år. Likeledes antyder han potensiell bruk i Afrika og andre steder, hvor Miljøstoplen ikke råtner om den graves ned i jord og sand.
- Disse stolpene kan lages i mange dimensjoner og lengder, de har lav egenvekt - under halvparten av trestolper - og er ikke strømførende, sier Lid.
Lid poengterer miljøvennligheten i sin oppfinnelse: - Slike stolper kommer i dag ofte fra de dype skoger i Canada, Sverige, Finland og Russland, og må impregneres med creosot for å ha lang nok levetid. Creosot er et helsefarlig stoff som kun brukes fordi det pr i dag ikke finnes gode alternativ.
Bambus brukes til alt
Måten Lid produserer dette på er at han putter inn så mye bambus han kan, og fyller etter med skum. Bambus er et hurtigvoksende siv/trevirke, som er lett å få tak i, spesielt i Thailand. Skummet, produsert i England, er dyrt.
- Ideen kom for fire år siden, forteller Lid. Han traff en amerikaner i Chiang Mai som var bambusentusiast, og som demonstrerte mange ulike bruksområder for dette trevirket.
Chr. Michelsens Institutt i Bergen har gjort beregningene, i henhold til norske myndigheters krav. Alle tester av nedbøyning er ifølge Lid godt innenfor kravene.
Hva med det thailandske markedet?
- Vel, her bruker de betongstolper, og det er rimeligere enn min løsning, sier Lid. Men han har tro på store markeder i mange land der stolper graves ned, ikke bare Norge.
Helikoptermontering
- Nesten all montering av kraftstolper i Norge skjer ved bruk av helikopter, sier Lid, som har utviklet et enkelt system for å montere Miljøstoplen ned i et prefabrikkert feste i bakken eller på fjell.
Til å hjelpe seg med denne delen av prosjektet har han sin gode venn Arne Mæland, som bor i Pattaya. Han er tidligere helikopterflyver, og har montert mang en stolpe i sin tid, i de fleste verdensdeler. Han har til og med utgitt en bok med tittel 'Bushpilot', skrevet av Lars Skorpen. Mæland er nå bevegelseshemmet etter en ulykke i Norge, men stiller mer enn gjerne opp for sin barndomsvenn Lid og den nye stolpeteknologien.
Lid har allerede en andrepremie fra 'Oppfinnerprisen' i Hordaland fylkeskommune for en lukkepresenning for silotopper.
Bushpiloten kom til Pattaya
Det er mange interessante nordmenn som dukker opp i Thailand. Pensjonert helikopterflyver Arne Mæland tilbringer nå mye tid her, og hjelper til som konsulent for Miljøstolpen. Boken 'Bushpilot' har han utgitt selv. Den er skrevet av Lars Skorpen. Mer informasjon om boken finnes på Facebook-siden til Mæland.
(Thailands Tidende utgave 2/2011)
