De fleste har vel fått med seg at thai er et tonalt språk. Det kan gi opphav til misforståelser. Man starter uansett med premisset at en gitt stavelse i et ord kan ha ett av fem ulike tonefall.

AV: DAG A. EKEBERG

Hvis et ord for eksempel har tre stavelser (som 'Stav-ang-er') blir det totalt sett 125 måter å uttale dette ordet på, og kun en av disse måtene er korrekt. Det sier seg selv at de som plukker opp litt thai her og der, uten å være fullstendig klar over tonefallet på hver enkelt stavelse, må være utrolig heldige hvis de tilfeldigvis uttaler et ord korrekt.
Man kan nok bli forstått selv om man har feil tonefall, men det høres unektelig rart ut når man snakker, og det kan også føre til misforståelser.
Et morsomt tilfelle hvor tonefallet er helt avgjørende, er ordet Glai. Dette er en stavelse som avhengig av tonefallet betyr enten Nære eller Fjernt, sprøtt nok. 'Landsbyen ligger rett rundt hjørnet' og 'Landsbyen ligger langt unna' blir da altså to veldig like uttrykk. Tonefallene er, for spesielt interesserte, 'fallende' for Nære og 'rett' for Fjernt.
Interessant nok er det tonefallet som utgjør den viktigste forskjellen mellom ulike dialekter i Thailand. Du hører raskt om folk kommer fra sør, nordøst eller nord på tonefallet. Så de som snakker dialekt bruker altså 'feil' tonefall. Men det er i hvert fall konsekvent 'feil' på samme måte hver gang, og varierer ikke fra gang til gang, som når utlendinger snakker i 'hytt og pine'.

Verdens to vanligste ord
Så til et annet tema. Det er et par ord som du finner i hver eneste setning på thai, visste du det? Folk som ferdes i Thailand vet nok dette allerede, men hvis man forteller dette til intetanende folk i andre land tror de at du skrøner. Og jeg vil her og nå gjette på at thai er det eneste språket i verden som har denne konstruksjonen.
På thai ender man alle setninger med Krap (for menn) og Ka (for kvinner), bortsett fra at kvinnene har en litt vanskeligere oppgave, siden Ka endrer tonefall avhengig av om setningen er et spørsmål eller ei. (Det kan nevnes av ordet Ka - når det ikke dreier seg om et spørsmål, er det eneste ordet på thai som har fallende tonefall selv om det ender i en kort vokal.)
Jeg sa at 'alle' setninger avsluttes slik, og det er det som læres bort til oss utlendinger. Men når du hører litt etter så er det selvsagt mange unntak fra denne regelen. Men de vil at vi alltid bruker disse ordene, så er vi i hvert fall på den sikre siden høflighetsmessig sett.
Men det blir litt sprøtt også, når eldre faranger med høy status og banken full av penger opptrer overdrevent høflig overfor en 20 år gamle salgsassistent i en butikk.

Du viser din personlighet
Da jeg selv studerte thai husker jeg at dette var et spørsmål min lærer ikke ville svare på, nemlig når jeg skulle si ordet Krap. Jeg har jo i ettertid innsett at dette er helt avhengig av situasjonen, hvordan du føler deg statusmessig i forhold til den du snakke med, og hvor nært forholdet er.
Mange vestlige forretningsfolk i Thailand ødelegger for seg selv ved å snakke thai. De er for høflige når de snakker med underordnede, og hilser (waier) med altfor høy håndføring. Snakk engelsk isteden, med mindre du er hundre prosent språkfør i thai.

(Thailands Tidende utgave 3/2011)