Thailands Tidende mener:
Det pågripes stadig vekk utlendinger i Thailand som jobber uten arbeidstillatelse. De blir arrestert, men det er sjelden vi ser at de blir nektet kausjon. Den vanlige straffen for førstegangsforeteelse er bot og gjerne også utvisning fra landet. Men de seks skandinavene i callsentersaken (side 5) ble altså nektet kausjon tre ganger og ble sittende i fengsel i hele tre uker.
De arresterte hevder at de ikke har svindlet noen, kun drevet med telefonsalg, og vi har da heller ikke funnet noen tegn på at noen av dem er etterlyst hjemme. På den bakgrunnen kunne vi godt sett for oss en litt bedre kommunikasjon mellom norske og thailandske myndigheter. Det gjelder også svenske myndigheter. De hadde etterlyst to telesvindlere i Pattaya, men de var altså etter det vi forstår ikke blant de arresterte. Bedre kommunikasjonslinjer kunne kanskje ha redusert det tøffe fengselsoppholdet.
En lærdom man kan trekke av denne saken er noe som erfarne thailandsfarere allerede vet: Stol ikke på noen her, i hvert fall ikke dine egne landsmenn. Norske og svenske bakmenn har lokket folk hit med lovnad om gode inntekter for telefonsalg. I stillingsannonsene var det presisert at det formelle med arbeidstillatelse etc. var i orden. Det var det altså ikke.
Vi synes Thailand burde ønske folk som driver fjernarbeid via internett velkommen til Thailand, istedenfor å sette dem i fengsel. De bringer jo godt med vestlig valuta inn i landet, og bruker inntekten sin her til glede for den lokale økonomien. Man gir oppholdstillatelse til utenlandske pensjonister som vil bo her, så hvorfor ikke også fjernarbeidere? Intensjonen med loven om arbeid for utlendinger var at de ikke skulle komme hit og ta jobber fra thaiene. Og det gjør da fjernarbeiderne heller ikke.
Dag A. Ekeberg, redaktør
(Thailands Tidende utgave 4/2011)
Det pågripes stadig vekk utlendinger i Thailand som jobber uten arbeidstillatelse. De blir arrestert, men det er sjelden vi ser at de blir nektet kausjon. Den vanlige straffen for førstegangsforeteelse er bot og gjerne også utvisning fra landet. Men de seks skandinavene i callsentersaken (side 5) ble altså nektet kausjon tre ganger og ble sittende i fengsel i hele tre uker.
De arresterte hevder at de ikke har svindlet noen, kun drevet med telefonsalg, og vi har da heller ikke funnet noen tegn på at noen av dem er etterlyst hjemme. På den bakgrunnen kunne vi godt sett for oss en litt bedre kommunikasjon mellom norske og thailandske myndigheter. Det gjelder også svenske myndigheter. De hadde etterlyst to telesvindlere i Pattaya, men de var altså etter det vi forstår ikke blant de arresterte. Bedre kommunikasjonslinjer kunne kanskje ha redusert det tøffe fengselsoppholdet.
En lærdom man kan trekke av denne saken er noe som erfarne thailandsfarere allerede vet: Stol ikke på noen her, i hvert fall ikke dine egne landsmenn. Norske og svenske bakmenn har lokket folk hit med lovnad om gode inntekter for telefonsalg. I stillingsannonsene var det presisert at det formelle med arbeidstillatelse etc. var i orden. Det var det altså ikke.
Vi synes Thailand burde ønske folk som driver fjernarbeid via internett velkommen til Thailand, istedenfor å sette dem i fengsel. De bringer jo godt med vestlig valuta inn i landet, og bruker inntekten sin her til glede for den lokale økonomien. Man gir oppholdstillatelse til utenlandske pensjonister som vil bo her, så hvorfor ikke også fjernarbeidere? Intensjonen med loven om arbeid for utlendinger var at de ikke skulle komme hit og ta jobber fra thaiene. Og det gjør da fjernarbeiderne heller ikke.
Dag A. Ekeberg, redaktør
(Thailands Tidende utgave 4/2011)
