AV: LARS BROVOLD
Ulrika Banchuen Ahlstrand (21) er representant for første generasjons lok-krung. Hun er født og oppvokst i Göteborg med svensk far og thailandsk mor. Morsmålet svensk taler hun like godt som andre svensker, men på thailandsk kan hun kun trivielle fraser.
- At jeg er lok-krung merkes mest på måten svenskene forholder seg til meg på, fordi de f.eks. vil vite hvor jeg kommer fra: Filippinene eller Thailand? Selv oppfatter jeg meg selv mer som thai enn svensk.
Thaiene liker blandingsbarn, spesielt hvis faren er vestlig og hvit. Ulrika forteller: - I Thailand har jeg gleden av å bli sett på som en popstjerne. 'Oh, lok-krung', roper de til meg.
Lok-krung i Thailand er veldig populære, og det er et uforholdsmessig stort antall av dem som blir popstjerner og skuespillere. Sangerinne Tata Young og modell og skuespillerinne Kathaleeya English er to av de meste kjente, men det finnes en mengde andre.
Kjønnskampen avgjørende
På 1980-tallet fikk den vestlige middelklassen for første gang for alvor råd til å reise rundt i verden. Skandinaviske menn fikk raskt øynene opp for thailandske kvinner, og vise versa. Skandinavene fant familievennlige kvinner uten noe spesielt ønske om likestilling, og thaiene fant muligheten til å komme seg unna et samfunn hvor menn gjerne gifter seg med unge kvinner og forlater dem raskt til fordel for elskerinner, fest og fyll. Velstanden i Vesten er nødvendigvis også en forklaringsfaktor, fordi thaikvinnene ved flytting til Vesten ofte blir i stand til å yte finansiell støtte til sin familie i Thailand. Det må heller ikke glemmes at Thailand alltid har hatt et overskudd av kvinner, og aldri har motarbeidet fraflytting fra landet, i motsetning til f.eks. Vietnam og Filippinene.
Vektlegger utdannelse
De fleste blandingsparene bosatte seg og stiftet familie i Skandinavia. Dette har satt sitt klare preg på barnas identitet, hvor det store flertall i barndommen kun lærte å beherske sitt skandinaviske morsmål. En viss kontakt med Thailand har barna beholdt, gjerne med årlige besøk til familien i Thailand. De fleste blir likevel boende i sitt skandinaviske hjemland, etablerer seg og stifter egne familier. Mange thaikvinner som kommer til Skandinavia vektlegger utdannelse for barna. - Min mor har alltid motivert meg til å ta høyere utdannelse. Det blir nok verken jagerpilot eller lege, men planen er å ta høyere utdannelse, som jeg allerede har startet på.
6000 thaier i Norge
Det er vanskelig å tallfeste antall lok-krung i de nordiske land. Tall fra Statistisk Sentralbyrå forteller at det er ca. 6000 thaier registrert bosatt i Norge. Hvis vi antar at en tredel av disse har fått barn, vil det si at det finnes ca 4000 lok-krung i Norge, siden fødselsraten i Norge er to barn pr kvinne. Ulrika og hennes søsken hadde i barndommen mye omgang med andre lok-krung, gjennom morens thailandske venninner: - Helt til jeg var 13 år hadde jeg venner som var lok-krung her i Göteborg. Det er svært mange av dem her i Göteborg, jeg ser dem overalt. Fokuset på ens egen etniske opprinnelse oppstår gjerne for alvor i tenårene. Sosiale nettverk via internett har oppstått hvor lokkrung over hele verden kan dele av sine erfaringer.
For kjedelig på landsbygda
Bangkok er favorittstedet i Thailand for Ulrika. Opphold hos sine besteforeldre i landsbyen Geng Sii Saed nære grensen mot Kambodsja virker i lengden litt for ensformig på henne, hun er jo vant til storbylivet fra Göteborg. - Bangkok er helt klart mitt favorittsted. Det blir riktig nok ikke mye partyer på meg, for mor lar meg ikke fare alene om natten der. Det er uansett masse av ting å gjøre der, deriblant shopping og dagsutflukter ved bruk av skytrain og undergrunnsbane Jeg skulle gjerne likt å bosette meg her for en tid og studere.
Må lære språk
- Jeg vil lære meg thai. Det lot seg ikke gjøre i min oppvekst. Det var så og si umulig for min mor å lære meg thai, fordi hun jobbet så mye. Og viktigere den gang var det vel at min mor fikk lært seg svensk. - Mine besteforeldre kan ikke et ord engelsk og taler til meg som om jeg kunne flytende thai, som jeg skulle ønske var sant, men det forstår de ikke at jeg ikke kan.
(Pattaya Tidende utgave 11/2010 - 1. november 2010)
