AV: ASGEIR EIDE OLSEN
Det er ulike grunner til at disse tre byene er blitt så store på thailandsk musikk. Stavanger har en meget bra fungerende thailandsk forening, og de drar lasset sammen. Dermed lykkes de godt - både som arrangør og sannsynligvis også med å få økonomien til å gå rundt. Bergen på sin side har en engasjert og dyktig arrangør i Nuntawan Patmarit, som vi har intervjuet her. Hun samarbeider bra med en agent i Sveits og konsertscenen Ricks. I Oslo virker det å være mer skippertakbasert - men det finnes arrangører i Oslo som åpenbart har gode kontakter.
Halsbrekkende i starten
I Håkonsgaten, like ved Bergen Kino, åpnet Nuntawan Patmarit en liten thailandsk restaurant og 'take away' i 2004. Hun kom til Norge, nærmere bestemt Oslo, i 1993, og flyttet til Bergen ti år senere. Med seg på lasset hadde hun noen gode kontakter i Oslo. Det var derfor Nuntawan ble kontaktet og slo til da Jintara hadde ledige konsertdatoer i Skandinavia sommeren 2006. For første gang ble Bergens største kommersielle klubb og teaterscene - Ricks Teater - booket for en thailandsk konsert. Det var, om ikke et halsbrekkende prosjekt, så i hvert fall et svært modig initiativ. Men lykken står den bolde bi.
- Som hånd i hanske
Da Pattaya Tidende snakket med Nuntawan et par dager etter siste konsert med Pornsak Songsaen og Pongsit Campee var vi spent på å høre hva som gjør at hun har lykkes så godt med å trekke thailandske artister til Bergen:
- Det handler en del om tilfeldigheter, men det har vist seg at vi har både en logistikk og en atmosfære som passer som hånd i hanske for slike arrangementer. Siden jeg driver Thai Away, så har jeg muligheter til å traktere og ta vare på artistene på egen hånd. Det skaper trygghet og det er koseligere for artistene når de kan komme her og kan spise thailandsk mat, treffe andre thaier og slappe av, fremfor å måtte spise og sove på hotell. Dessuten ligger Thai Away bare noen hundre meter fra Ricks. Det gjør alt mer lettvint.
Ingen gullgruve
Tjener du gode penger på disse konsertene da, spurte vi:
- Jeg taper ikke penger på det, men jeg blir garantert ikke rik heller. Som jeg sa så handler mye om å få logistikken til å fungere, og jeg har heldigvis en del gode venner som hjelper til. Skulle jeg betalt for all hjelp i forbindelse med konsertene ville det nok ikke gått rundt. Det er selvfølgelig dyrt å ta de store bandene til Norge. Ta Carabao som et eksempel. De var 11 stykker som skulle ivaretas i følge kontrakten, men da de kom til Bergen forklarte roadmanageren at nå var de blitt 20.
Da er det bare til å diske opp. En kan jo ikke begynne å krangle på slikt, men pengene renner jo fort i slike sammenhenger.
Store forskjeller
Både Carabao, Loso og Pongsit kom altså til Bergen med fullt band, og det er ikke billig å finansiere. Når det gjelder musikkstilen 'lok thong', tradisjonsrik musikk fra Isan, så er disse stjernene rimeligere å finansiere. De kommer med ferdig komp på boks og synger 'karaoke'. Jintara har vært i Bergen to ganger allerede, og 20. august i år holdt hun konsert i Stavanger.
- Hvorfor gjør du dette da?
- Jeg gjør det fordi det er moro. Å ha det moro, å se at andre har det moro og ha gode opplevelser sammen - det er hva det dreier seg om! Ikke noe mer. Det er mye arbeid og jeg blir av og til sliten og lei, men så får jeg en klem av noen etter en konsert som sier 'tusen takk, så gøy har jeg aldri hatt det før!' Da gir det mening, ikke sant?
Planlegger 'Thai Festival'
Kan du fortelle oss noe om videre planer?
- Jeg kan ikke avsløre noen nye artister nå - det er for tidlig, men at det kommer flere store navn til Bergen det tror jeg vi kan si med sikkerhet. Ellers har jeg syslet litt med tanken om å få til en Thai Festival etter samme mønster som de har i Zürich i Sveits og Råsunda i Sverige. Men det er et såpass svært prosjekt at det foreløpig kun er på tegnebrettet.
Utover de tre storbyene, så kjenner vi til tre andre konserter som har vært arrangert: Seree Rungsawang i Sørlandets travpark i Kristiansand i 2008, Pee Sarderd med band i Hålogalandshallen i Harstad i 2008 og Nok Pornpana i Mjøndalen Samfunnshus 31. juli i år.
(Pattaya Tidende utgave 9/2010 - 1. september 2010)
