Jeg har alltid brukt stemmen min på venstresiden i norsk politikk, og jeg kommer vel fortsatt til å gjøre det. Men urettferdigheten omkring kildeskatten skulle ikke være nødvendig så lenge vi har en regjering som jeg antar er en forkjemper for å gi de med lav inntekt en minimumsinntekt som er i harmoni ned inntektsnivået i samfunnet. Og minstepensjonen er jo nettopp et minimum som en trygdet i Norge har å leve for.
Fra nyttår ble det innført en kildeskatt på 15 prosent på alle pensjonsinntekter. De som har en lav pensjon her blir rammet ekstra hardt av skatten. Evneprinsippet har i skattedebatten vært et viktig og sentralt prinsipp i alle år når det er snakk om hvor mye den enkelte skal betale i skatt. Kort sagt: En skal betale skatt etter hva en evner. Dette prinsipp er helt fraværende her når det gjelder de som har brutto pensjon pr. i dag fra 14.047 kroner og ned til mistepensjonisten på 11.940 kroner, som jo ikke betaler skatt av dette beløp i Norge.
Her i Thailand betaler en minstepensjonist 1.791 kroner i katt. Han sitter da igjen med 10.149 kroner. I tillegg betales trygdeavgift på 5,3 prosent av brutto pensjon. Mens i Norge sitter altså en minstepensjonist igjen med 11.940 kroner som han da betaler trygdeavgift av. Enhver vil jo se at dette er veldig urettferdig. En skulle tro at en regjering som er opptatt av sosial rettferdighet umiddelbart vil foreta seg noe for å rette på denne skjevheten. Her betaler en med brutto pensjon på 14.047 kroner hele 2.107 kroner i skatt, slik at en sitter igjen med det samme beløp som en minstepensjonist i Norge.
Et bærende prisipp skulle vel opplagt være at ingen norsk statsborger med 40 års opptjeningstid skulle ha mindre i trygd enn en minstepensjonist. Og det skulle ikke by på vanskeligheter å lage et system ved utregning av kildeskatt som fjerner urettferdigheten som jeg her har redegjort for.
Jeg synes ikke regjeringen bør komme med argumentet at her i Thailand får vi mer for hver krone. De fleste av oss må ha en tilleggsforsikring i tillegg til å være frivillig medlem i NAV. I allefall er det uforsvarlig å ikke ha det dersom en ikke har et stort beløp disponibelt til enhver tid. Hvis en blir akutt syk og trenger en kostbar operasjon, er beløpet en får dekket av NAV for lite. Dessuten reiser flere av oss hjem til familie i Norge flere ganger hvert år. Dette blir nå vanskelig å få til for de som har lite fra før.
Carsten Røisli
(Pattaya Tidende utgave 7/2010 - 1. juli 2010)
