I Pattaya Tidende og andre medier fokuseres det tidvis på norske trygdede som driver 'forretningsvirksomhet' i Thailand. Dette var også et tema i den omdiskuterte og lite troverdige dokumentaren 'Pattaya for mine føtter' på TV2. Jeg ønsker å gi en liten nyanseforklaring på forskjellige begreper. Siden jeg selv er trygdet og i deltidsarbeid, har jeg gjort endel erfaringer, både med NAV og med norske moralister.
Normalt kan en varig uføretrygdet ha en inntekt i tillegg til trygden på 1G, som for tiden tilsvarer 72.881 kroner. Med dette menes en personinntekt som er pensjonsgivende, altså 'normalt' arbeid. I skatteloven fremgår det at fordeler vunnet ved arbeid, slik som lønn, honorar, feriepenger, dagpenger, sykepenger, foreldrepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad m.v. er personinntekt.
I tillegg kan en trygdet ha inntekt som ikke er pensjonsgivende, som finansinntekter fra bankinnskudd, aksjeutbytte, kjøregodtgjørelse, utleieinntekter fra egen bolig/fritidsbolig, etc. Nå kan det sikkert høres underlig ut at en uføretrygdet har pen- sjonsgivende inntekt, men det er faktisk mulig. Folk kan ha pensjonsgivende inntekt langt utover 1G, men da blir altså uføretrygden redusert.
Det er noen nordmenn i Thailand som driver ulike virksomheter for eksempel innen overnatting, bar/restaurant og utleie. Disse er etter thailandsk lov vanligvis å betrakte som investorer i Thailand, siden de fleste ikke får arbeidstillatelse for slike virksomheter.
Siden inntekt fra slike virksomheter derfor må regnes som utbytte, følger også at den heller ikke er pensjonsgivende.
Så min anbefaling til alle Thailandinvestorer: Fortsett med din virksomhet, uansett hva andre nordmenn måtte mene og tro. Fordi dere er investorer, og har ikke pensjonsgivende inntekt, kun utbytte.
Så stå på!
Dag Andre Jensen, Narvik
(Pattaya Tidende utgave 5/2010 - 1. mai 2010)
