- De skredderne jeg kjenner regner ikke med å tjene mye denne høysesongen, basert på situasjonen hittil, sier Mr. Labu fra Bangladesh. Han har hatt sin egen forretning utenfor Tops supermarked på Second Road i fem år, og jobbet i Pattaya i totalt ni år. Fjorårets høysesong var heller ikke noe bra, og han sier at hvis ikke turistbransjen bedrer seg neste år vet han at i hvert fall halvparten av skredderne i Pattaya som er fra Bangladesh vil gi opp og reise hjem. - Vi tjener til livets opphold men får ikke satt til side penger, og da er poenget borte, sier han.
12-timers arbeidsdag
Skredderne fra Bangladesh har ansatt mange medhjelper fra Burma. Labu sier at det ikke fungerer å ansette thaier til å trekke kunder inn i butikkene. Det er en lang og slitsom arbeidsdag, og thaiene vil ikke være med på dette.
- Min burmesiske medhjelper står utenfor butikken stort sett fra 10 om morgenen til nærmere 11 om kvelden. Jeg gjorde det samme selv de fire første årene jeg var her, sier Labu.
Fem land dominerer
Skredderne i Pattaya og Jomtien kommer fra fem nasjoner. Disse er - i størrelsesorden: India, Pakistan, Bangladesh, Nepal og Thailand. 'Vertslandet' har kun 2-3 skredderforretninger i turistområdene, men selve syjobben er det thaier som sitter og utfører rundt om i små lokaler i utkanten av Pattaya.
Skredderne fra Bangladesh poengterer at de ikke opererer som alle andre. De snakker til deg og prøver å få deg inn i butikken, men de tar deg ikke i hånda og forsøker å være kamerat. Dette sistnevnte er det en del som har begynt med de siste årene, og det virker som å være enighet blant turister og fastboende om at dette er veldig plagsomt.
Indere var for øvrig de som kom hit først, og mange av dem er nå thailandske statsborgere.
Skandinaver er favorittkunder
Det er stor forskjell på ulike nasjonaliteter når det gjelder kleshandel, og Labu har etter ni år i Pattaya noen veldig klare formeninger om forskjellene. Interessant nok er nordmenn favoritten hans, tett fulgt av svensker og finner.
- Nordmenn er kvalitetsbevisste og vet stort sett hva de vil ha. De krangler ikke på pris og opptrer redelig. Dette står i følge Labu i sterk kontrakst til en del andre nasjonaliteter. - Jeg har kastet bort mye tid på folk som forventer at skreddersydde klær skal være billigere enn klær på supermarkedet.
Labu husker med gru en russisk dame som krevde fire omsyinger på en bluse til 1300 baht.
Spesiell taktikk
Han har for øvrig en egen taktikk overfor vanskelige kunder:
- La oss si at en dress er prissatt til 150 dollar. Det er prisen jeg oppgir til en skandinav, og det er så og si aldri problemer. Når det gjelder visse andre folkeslag, så oppgir jeg 300 dollar, og forlanger 100 dollar i depositum. Grunnen er at ofte når de kommer for å prøve tøyet så later de som om det ikke passer og forlanger rabatt. Til sist tilbyr de meg 50 dollar ekstra, og jeg har tjent de 150 dollarene jeg skal ha, sier Labu med et skjevt smil.
Billige kopier
På Dressmann i Norge har de av og til salg hvor du kan få kjøpt en dress helt ned i tusen norske kroner. Men ønsker man en skreddersydd dress fra Armani eller Boss, kan det koste opptil 30.000 kroner. I Thailand får man en tro kopi til ca. 1.200 kroner.
Det er for øvrig ikke bare skreddere som sliter. Pattaya Tidende har vært i kontakt med flere tannleger som er enige om at selv om det er mye turister i Pattaya for tiden, så bruker de mindre penger enn tidligere år.
-nutte
(Pattaya Tidende utgave 3/2010 - 1. mars 2010)
