Det er noe hjertelig over det thailandske språket, og kanskje spesielt når det kommer til hvordan en omtaler personlighet og følelser. På thai knyttes nemlig slikt vanligvis til hjertet. Vi finner kun bruddstykker av dette på norsk.. Vi sier for eksempel at noen er godhjerta. På thai omtales slike personlighetsbeskrivende egenskaper i sammensatte ord hvor chai (hjerte) ofte utgjør det ene av to ord.

Chai Di = snill, eller godhjerta om en vil.
Chai Dam = Slem, eller svarthjerta om en vil.
Chai Kwang = Raus, eller bredhjerta om en vil.
Chai Keng = Sta, eller hardhjerta om en vil.
Chai Rån = Utålmodig, eller varmhjerta om en vil
Chai Ån = Ettergivende, eller blauthjerta om en vil.

De fleste av disse sammensatte ordene er slik at vi trekker på smilebåndet, for de stemmer jo oftest godt overens med våre egne assosiasjoner til egenskapene de beskriver. I tillegg viser disse ordene hvor fargerikt og direkte det thailandske språket er. Underforstått, det du er – det er du av hele ditt hjerte!

Som jeg var inne på i forrige utgave, så er ordstilling et eget kapittel i thai – så hva skjer om en setter sammen ord hvor chai (hjertet) kommer til slutt? Jo, da beskriver en ikke lenger personlighetsegenskaper, men følelser. Vips – enkelt og greit!
Di Chai = Glad, eller god i hjertet om en vil
Kreng Chai = Ydmyk/forsiktig, eller engstelig i hjertet om en vil
Man Chai = Sikker i sak, eller egen i hjertet om en vil
Sånn Chai = Interessert, eller aktiv i hjertet om en vil. Onn Chai = Trygg, eller lun i hjertet om du vil.
Så følelser, enten det er dine egne eller andres, settes på sin rettmessige plass – midt i hjertet! Igjen er språket uten mellomstasjoner og omsvøp – som en fysisk touchdown i sjelen.

Følelser og Humør
Å føle kan best oversettes med rosuk og substanstivet blir da kvam rosuk. Ordet brukes også om hvordan en tror og føler at andre tenker, typisk i samtaler hvor en gjentar og utdyper hva andre uttrykker.
pom rosuk wa = jeg tenker/føler at.
Humør kan best oversettes med arom:
Arom Di = godt humør
Chai Arom = Sint
Dermed blir ordet sint i direkte oversettelse å bruke humøret. Som en kuriositet kan nevnes at det betyr noe helt annet en hva en kanskje tror, om du spør mi arom mai? som skulle bety har du humør/følelse, men som i praksis betyr er du hypp?

Smilet: innpakket kommunikasjon
Etter hvert som en lærer seg betydningen av de små ordene, så vil en ikke bare begripe språket, men også få øye på det som er annerledes i den thailandske måten å tenke på. Kulturelle forhold og buddhistisk tenkning er oftest blitt gjort til forklaring på hvorfor thailendere smiler så mye og så underfundig. Selv vil jeg hevde at det er språket som har gjort smil til en kommunikasjonsmessig nødvendighet. Måten thailendere betrakter mennesker og følelser på er på mange måter, språklig sett, langt mer nært og intimt enn hva vi er vant med. Forstå meg rett, det thailandske språk er ikke vulgært eller primitivt, det er bare avslørende ærlig. Denne direkte formen krever gjerne en viss innpakning – og smilet gjør som sådan en utmerket jobb!

Av Asgeir Eide Olsen.

(Pattaya Tidende utgave 8/2009 - 2. mai 2009)