I denne spalten skal vi ta opp små finurligheter i det thailandske språket som kan være en spore til å begynne å sette seg inn i dette helt særegne språket.

Når du skal lære et nytt språk er det naturlig å begynne med JEG – det er liksom der det hele starter. Det er et enkelt lite ord. På engelsk kun en "I". På thailandsk er det ikke så lett. Det finnes en mengde ord for JEG, noen mer vanlige enn andre. Du trenger ikke kunne mer enn noen få av dem for å snakke thai, men for å følge med på andres samtaler må du vite om de fleste. Det er din sosiale status, kjønn, alder og den sosiale kontekst som bestemmer hvilket ord du skal bruke som JEG.

I tredjeperson
I ordboka starter det med standardordene chan for kvinner og phom for menn. Men dette er bare begynnelsen. En eldre person omtaler seg som pi, mens en yngre person er nong. Dessuten er det normalt å omtale seg selv i tredjeperson. Mor er me og far er pa. Men samtidig må egen titulering passe innenfor konteksten. En benevner seg ikke far, om en henvender seg til en som mest sannsynlig er bestefar.
Like viktig i denne posisjoneringen i forhold til tittel og status er ordet DU. Der finnes det også et utall av varianter. De mest vanlige er tø og khun, men også her kan henvendelser gjøres med henblikk på aldersforskjeller, pi og nong, eller på familiære bånd, na for yngre tante og ba for eldre tante for eksempel.

Alt avhenger av alder
Av og til bommer en med posisjoneringen og kaller for eksempel en som er eldre enn seg selv for nong. I Norge ville de fleste tatt dette som et kompliment, men slik er det ikke i Thailand. En slik bommert kan gjøre folk virkelig sure. Det er ikke uvanlig at thaier seg imellom spør hverandre om alder, slik at hvem som er pi og hvem som er nong er avklart før den virkelige samtalen finner sted. Unntaket fra denne regelen er kjærestepar/ektepar. Her er mannen alltid pi uansett om han er yngre eller eldre.
Selgere kaller deg gjerne pi uansett om du åpenbart en yngre enn dem, for å sjarmere deg til å handle.

Definerer status
Det finnes måter å omgå denne problematikken på. Bruker du phom/ chan for JEG og khun for DU, så unngår du å være den som definerer posisjon og status. Din samtalepartner vil ofte ikke avtvinge deg ytterligere presisering av status og posisjon. Det forhindrer likevel ikke vedkommende i å posisjonere seg selv, og da er det greit å være våken og forstå hva som blir sagt.
Vedkommendes egenuttalte posisjon og status, sier nemlig noe om hvilken status og posisjon vedkommende tildeler deg.

Forfatter: Asgeir Eide-Olsen
Asgeir Eide-Olsen (43) bodde i Thailand i 1986/87, hvor han også møtte sin kone. Han har fulgt nøye med på utviklingen i landet siden, og drev en thailandsk restaurant i Stavanger på 90-tallet. Eide-Olsen har i en årrrekke vært spaltist i kulturmagasinet Barn i Byen. Han er musiker og har flere cd-utgivelser.

(Pattaya Tidende utgave 6/2009 - 21. mars 2009)