Likhetene mellom det som skjedde med de islandske bankene og det som skjedde i Indonesia, Thailand og Sør-Korea for ti år siden er slående. I alle tilfellene hadde man å gjøre med land som hadde sunne offentlige finanser og oppegående realøkonomi. De asiatiske land hadde i en rekke år hatt økonomisk vekst i nærheten av ti prosent pr år. Den islandske økonomi vokste med 5-6 prosent pr år fra 1995-2007. Det er mer enn Norge klarte i samme tidsrom, oljepengene til tross. Valutaer stupte Det var den private sektor som i de nevnte asiatiske land opptok gjeld og som finansmarkedets aktører tilsynelatende trodde var så godt som statsgarantert. Da de så til slutt mistet troen på sine skyldnere og disse landenes evne eller vilje til å garantere for gjelden, trakk de seg ut - med katastrofale følger. Landene hadde ikke reserver til å betale ut den fornødne utenlandsvaluta, og sørkoreanske won, thailandske baht og indonesisk rupiah stupte med 40, 60 eller endog 80 prosent i løpet av dager og uker.
Sammenlignbare land
Kjenner noen igjen det islandske scenario? Så kan man spørre: Kunne islendingene unngått denne fadesen? De asiatiske erfaringer er der for alle å se og ta lærdom av, men kanskje de ikke fant det naturlig å sammenligne seg med asiatiske land. Problemet er bare at land som de kanskje finner det naturlig å sammenligne seg med, som for eksempel Sveits, et land som også har en banksektor tilsynelatende ut av proporsjon med landets økonomi, likevel ikke synes så sammenlignbare. Selv om en velrenommert sveitsisk bank alt har brent fingrene på den amerikanske subprimefadesen, verserer det få rykter om at de sveitsiske banker skulle stå for fall.
Pessimistiske spådommer
Det har ikke manglet på pessimistiske spådommer om hvordan det islandske bankeventyr kunne ende. Det til tross unnlot den islandske sentralbank å legge bånd på bankene. Den kan neppe ha forestilt seg å komme helskinnet fra det hvis noe gikk galt, og i ettertid har det vist seg at den tok en større risiko enn den var i stand til å bære.
Sterkere enn kjønnsdriften
Kan vi så slippe gjentakelser av finanskriser? Antakelig ikke. Penger er lette å flytte og profittbegjæret sterkere enn kjønnsdriften, det lages stadig nye finansielle produkter som er vanskelige å gjennomskue før noen har brent fingrene.
Finansbobler som sprekker er en nødvendig og naturlig korreksjon; det er begrenset hva som i forkant kan gjøres for å forhindre dem uten å lamme det kapitalistiske system, men desto viktigere å forhindre dem fra å ødelegge realøkonomien.
Forventer reaksjon
Kapitalismens evne til å skape materielle verdier er uovertruffen. Det blir sikkert en viss reaksjon for en tid mot markeder og kapitalisme; noen prøver sikkert å få oss til å kjøpe visdommen om politikeres og offentlige myndigheters ufeilbarhet. Og det er visst og sant at vi ikke har hørt så mye i det siste fra ikkemarkedsøkonomiske fyrtårn som Nord-Korea og Cuba. Lykkelige må de folk være som slipper å leve med finanskriser. Skjønt helt uten nyheter fra disse kanter er vi likevel ikke. For en stund siden fikk vi høre at kubanere nå skulle få lov til å kjøpe seg mobiltelefoner, PC-er og bo på luksushotell i eget land - vel å merke hvis de har råd til det.
Forfatter: Rognvaldur Hannesson
Professor Rognvaldur Hannesson er ansatt ved Institutt for Samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole. Hannesson har spesialområdene makroøkonomi, petroleumsøkonomi, økonomisk politikk og fiskeriøkono mi.(Pattaya Tidende utgave 3/2009 - 7. februar 2009)
