Vi bygget i hennes landsby i Isan og det er det nok flere som har tanker om å gjøre en dag, eller som har koner med slike planer. Sant å si så bygget vi det første huset vårt i Thailand for 20 år siden. Et staselig hus på påler, tradisjonelt, med teakvinduer og bølgeblikktak. Det var tre ganger så stort som svigermor sitt gamle hus – og så ble det da også henne som flyttet inn da det nye palasset stod ferdig. Nå er svigermor død og det engang så flotte huset som kostet alle feriepengene mine dengang i 1989 er solgt for lenge siden. Kjøperne kom med lastebil og verktøy, demonterte hele stasen og tok det med seg. Nå bor noen yngre søsken av min kone på den gamle tomten, i nye hus med sine menn og barn. Så sånn gikk det med den første boliginvesteringen.
Ikke vanskelig å overtale
I god thailandsk ånd har jeg etterhvert lært meg å bli pragmatisk og se mer på dagens og fremtidens behov enn på gårsdagens nederlag. Sånn sett hadde jeg små betenkeligheter med å svi av litt mer penger på enda et krypinn i bushen. Vi reiser nemlig alltid en tur hjem til hennes landsby og søsknene hennes der, og det er strevsomt å skulle innlosjeres litt her og litt der. Så jeg var ikke veldig vanskelig å overtale når temaet husbygging dukket opp på nytt.
128 trailerlass
Tomten ble kjøpt for 100.000 baht og er på 1400 kvadratmeter. Den er fylt opp med 128 trailerlass med leiret jord - levert gjennomfuktig. Siden er jorden presset sammen med bulldoser - alt for å få grunnen så kompakt som mulig. Så har den ligget der gjennom regntiden for å få den gjennomtrukket av vann en gang til - for så å bli kjørt over på nytt. Grunnen blir steinhard - mye grunnet den leireaktige konsistensen på jorden. Denne prosessen kalles "tom din" på Thai, å fylle på jord for å klargjøre en tomt for bygging. Om en tar snarveier i denne prosessen kan en oppleve at selv armerte betonggulv sprekker og de fine flisene spretter opp fra gulvet. Det å heve tomten gjøres for at en ikke skal være så sårbar for flom i regntiden. En slipper dette om en velger et tradisjonelt pålehus - men vi ville ha et moderne hus på bakkenivå.
128 trailerlass
Tomten ble kjøpt for 100.000 baht og er på 1400 kvadratmeter. Den er fylt opp med 128 trailerlass med leiret jord - levert gjennomfuktig. Siden er jorden presset sammen med bulldoser - alt for å få grunnen så kompakt som mulig. Så har den ligget der gjennom regntiden for å få den gjennomtrukket av vann en gang til - for så å bli kjørt over på nytt. Grunnen blir steinhard - mye grunnet den leireaktige konsistensen på jorden. Denne prosessen kalles "tom din" på Thai, å fylle på jord for å klargjøre en tomt for bygging. Om en tar snarveier i denne prosessen kan en oppleve at selv armerte betonggulv sprekker og de fine flisene spretter opp fra gulvet. Det å heve tomten gjøres for at en ikke skal være så sårbar for flom i regntiden. En slipper dette om en velger et tradisjonelt pålehus - men vi ville ha et moderne hus på bakkenivå.
Muren kan briste
Når en fyller på så mye jord på en tomt, så er det en åpenbar fare for at mye vil renne vekk. Da er det på plass med en ringmur rundt tomten. Den lages gjerne av murstein - eller rettere sagt tynne lecalignende sementstein. For hver tredje eller fjerde meter er det massive sementsøyler som opprettholder stabillitet og binder mur en s ammen. S t adig v ekk glemmer folk å lage drenshull i muren og ellers lage systemer for å føre vannet bort med det resultat at muren til slutt brister og faller ned. Slik er det på landsbygda, men i byene er entrepenørene mer drevne på dette.
Ulike standarder
Prisene på en slik mur er veldig avhengig av hvor "fancy" du vil ha det. En flott mur gir et bra inntrykk, og thaier er like opptatt av fasade som mange andre her i verden. Har en penger er det helt greit å vise det frem med en flott mur. Vi valgte en veldig fin mur sammenlignet med landbyens øvrige standard, men dette er en type mur en ser mye av i finere strøk i byene. Det mest kostbare er smijernsgjerdet på toppen og utsmykning av denne - samt porten. Heldigvis – og nær sagt som alle andre – så hadde min kone en svoger som kunne f ikse både gjerde og port.
Forfatter: Asgeir Eide-Olsen
Asgeir Eide-Olsen (43) bodde i Thailand i 1986/87, hvor han også møtte sin kone. Han har fulgt nøye med på utviklingen i landet siden, og drev en thailandsk restaurant i Stavanger på 90-tallet. Eide-Olsen har i en årrrekke vært spaltist i kulturmagasinet Barn i Byen. Han er musiker med flere cd-utgivelser bak seg.
(Pattaya Tidende utgave 2/2009 - 24. januar 2009)
