Av: Emilie Ekeberg
Gjennom oljefondet er det norske folk spekulanter i et finansmarked ute av kontroll. Det norske oljefond har en verdi på i underkant av 2.000 milliarder norske kroner, og består av pengene vi har tjent på å utvinne og selge olje. I tillegg til oljevirksomheten, kommer pengene vi har tjent på å investere denne oljeformuen på de globale finansmarkedene.
700 selskaper
Cirka en fjerdedel av oljefondets verdi stammer fra finansspekulasjon, de har tjent 518 milliarder kroner på gevinstene fra verdipapirmarkedet siden oppstarten i 1996.
Oljefondet er verdens nest største statlige investeringsfond, bare overgått av oljefondet til De forente arabiske emirater. Via vårt oljefond er Norge en stor aktør på de globale finansmarkeder, med aksjeandeler i cirka 7.000 storselskaper, eksempelvis Coca-Cola og Microsoft.
Helt uten innsyn
I tillegg er det norske oljefond verdens største utlåner av verdipapirer til såkalt shortsalg, en type aggressiv finansspekulasjon hvor hedgefonds spekulerer i fallende aksje- og valutakurser, en spekulasjon uten noen form for innsyn eller åpenhet, som kan føre til store finans- og valutakriser. Disse har ofte oppstått som følge av panikkartet flukt ut av markedene, og er blitt drevet av pengesterke shortselgere. Dette så man for eksempel under valuta- og finanskrisa i Øst- og Sørøs t -As i a i 1997-98, som rammet Thailand aller hardest. Resul tatet ga a lvor l ige kons ekvens e r for r e a løkonomi , sysselsetting og levestandard. Barneprostitusjonen i Thailand steg med 20% i denne periode ifølge tall Oxfam la frem i 1999.
Masseoppsigelser
På finansmarkedene, hvor den norske stat altså spiller en sentral rolle, omfordeles profitt og over-skudd via handelen med penger, tall og verdipapir. Overskuddet flyttes blant annet fra arbeid til kapital, fra lønnstakere til finansspekulanter, og det har blitt en regel i vestlige industriland at masseoppsigelser gir høyere børsverdier. Den politiske offensiv for deregulering av og manglende demokratisk kontroll med, finans-kapitalen er en av hovedårsakene til den økende ulikheten mellom fattig og rik.
Oljefondet som spekulant
Vi kan ikke si oss fornøyd med at det norske folk via sitt oljefond er en aktiv spekulant i et finansmarked ute av kontroll; et finansmarked som fører til økonomiske og menneskelige kriser. Derfor må vi finne andre måter å forvalte vår oljeformue på, som å investere midlene i sosialt og økologisk bærekraftige prosjekter, som forskning på bærekraftig teknologi og infrastruktur, og utvikling basert på menneskers egne utviklingsstrategier.
Historien om Attac
I desember 1997 skrev sjefsredaktør i den franske månedsavisen Le Monde Diplomatique, Ignacio Ramonet, en lederartikkelen med tittelen "å avvæpne markedene". Temaet for artikkelen var Asiakrisen og den frie kapitalbevegelsens svekkelse av demokratiet. Løsningen var etableringen av en verdensomspennende bevegelse for demokratisk kontroll over finansmarkedene.Responsen på artikkelen resulterte i etableringen av franske Attac, "Association pour une Taxation des Transactions financieres pour l'Aide aux Citoyens". Ett år etter talte organisasjonen 10 000 medlemmer og det første internasjonale møtet ble holdt i Paris med deltagere fra rundt 80 land.Da Attac kom til Norge 31.mai 2001 fantes det allerede 2 lokallag. 700 interesserte deltok på oppstartsmøtet og Attac Norge ble raskt den Attac-organisasjonen med flest medlemmer i forhold til folketall. I dag er Attac etablert på alle kontinenter og teller over 85 000 medlemmer fordelt på 48 land. 24 av disse er europeiske land, 12 er latinamerikanske og 6 afrikanske.
(Pattaya Tidende utgave 2/2009 - 24. januar 2009)
