Pratchaya Johansen (28) bor på den lille øya Bolga nord på Helgelandskysten. Den universitetsutdannede jenta var sammen med ektemannen Trond å se i serien “Redningsskøyta”, og trives på øya hvor tre prosent av innbyggerne er thaier.

Den lille øya Bolga ligger i havgapet nordvest for Mo i Rana. Øya har hele tre prosent thaier, men de gangene Pratchaya forlater øya faller riktignok thaiandelen til to prosent. Kontakten thaiene imellom er god, og livet har blitt godt å leve på småstedet med rundt 100 innbyggere etter hvert som norskkunnskapene har blitt bedre og bekjentskapskretsen er utvidet.

TV3 sendte i høst dokumentarserien ”Redningsskøyta”, hvor man fulgte redningsskøytene på oppdrag langs den nordlige delen av norskekysten. Pratchaya Johansens ektemann Trond jobber på Redningsskøyta, og var delaktig i programmet. Det var også Pratchaya ved flere anledninger. Hun sier: – Det var morsomt at folk spurte om når de kunne se meg på tv, men jeg var redd for å se på selv. Jeg tror ikke jeg så spesielt bra ut…

Pratchaya Johansen har bodd på Bolga i tre år. Hun er fra provinsen Nongbua Lamphu.

– Hva tenkte du da Trond spurte om du ville flytte til Bolga i Norge?

– Det ble et ganske enkelt valg. Mine foreldre er ikke gamle, og min søster bor ikke langt fra dem i Thailand. Derfor trengte jeg ikke bekymre meg for dem. Samtidig ønsket jeg ikke å leve i et ekteskap hvor vi bodde langt fra hverandre, så jeg bestemte meg for å bli med til Norge, også fordi jeg ikke synes det er bra for Trond og meg å være atskilt mer enn vi må pga hans jobb på redningsskøyta.

– Hva har tre år i Norge gjort med deg, har du forandret deg?

– Ja, det har jeg helt klart. Jeg har lært mye om livet siden jeg flyttet hit, og har blitt mye voksnere på kort tid. Jeg er stolt over at jeg har klart å tilpasse meg og har lært mye nytt, noe som gjør at jeg føler meg verdifull. Da jeg var liten så syntes jeg mamma var for streng, men nå er jeg henne evig takknemlig for verdiene hun ga meg. En ting jeg har lært meg, og som jeg synes er veldig bra med nordmenn, er at man kan si hva man tenker og mener. Det er ikke mye baksnakking her, og om noen mener noe er galt så sier de ifra. På den måten kan folk lære å bli bedre mennesker.

[ annonser ]

– Du kommer fra trygge og familiære forhold i en landsby i innlandet i Thailand, og flytter helt til andre siden av kloden. Hvordan trives du egentlig her?

– Det var tøft i begynnelsen da jeg kom til Norge, for rett etter at jeg flyttet så måtte mannen min av gårde i en måned for å jobbe på havet. Da hadde jeg bare kontakt med svigerfar. Men nå som jeg har bodd her lenge så har jeg blitt kjent med mange, har lært meg en del norsk, og har kontakt med de to andre thaiene som bor her. Så nå kan jeg si: Jeg trives veldig godt på Bolga. Når vi har tid så er vi thaiene sammen og spiser mat, prater og drikker kaffe. Det synes jeg er koselig. Og om jeg er alene hjemme nå så kan jeg f.eks gå til naboen for å si hei...og klage på været...hehe.

– Været, ja. Hvilken tid av året liker du best?

– Det er sommeren, når solen aldri går ned. Da får jeg mye ekstra energi til å være aktiv, som å rusle rundt på øya, jobbe i hagen, male bilder og fotografere. Lukten av gress, de fine fargene som blomstene har, den klare himmelen og den friske brisen fra havet. Det er helt fantastisk!

– Ærlig talt, hvordan er maten her?

– Da må jeg nok innrømme at i begynnelsen så likte jeg ingen av de norske matrettene. Alt var for salt for meg. Maten smakte kjedelig, og jeg husker at jeg lurte på om det ikke fantes ingredienser her som gjorde at maten smakte annet enn salt... hehe. Nå har jeg blitt vant til smakene her, og favorittene mine er tørket fisk, fiskekaker og pepperkaker. Det jeg liker minst er kokt fisk, alle typer ost unntatt brunost – som jeg elsker, og grøt. Noen ganger spiser jeg thaimat, og det er morsomt å mase litt på naboene så de går med på å spise thaimat.

– Hva synes du vi nordmenn kan lære av thaier da?

– Jeg synes nok nordmenn har en del å gå på når det gjelder familierelasjoner. I Thailand er det mye sterkere og tettere kontakt mellom familiemedlemmene. Jeg mener ikke å klage, for det har selvfølgelig med hvordan folk liker å ha det. Kanskje nordmenn liker det best på den måten det er her, og synes det er mer komfortabelt å ikke ha så tett kontakt.

– Hva savner du fra Thailand?

– Det jeg savner mest er familien og firmaet jeg jobbet for der. Jeg jobbet i forskningsavdelingen til en matvareprodusent. Jeg liker den thailandske livsstilen hvor ting er enkle og ukompliserte, hvor det ikke er så viktig å ha så mange eiendeler, og hvor folk er lykkelige selv om de ikke har mye penger. I tillegg savner jeg skikkelig thailandsk mat, selv om jeg kan lage noen retter selv.

– Helt til slutt lurer vi på hvilke fremtidsdrømmer du har?

– Det er å bo nær familien min når Trond har mulighet til det, men det tar nok noen år før det kan bli en realitet. Jeg liker meg veldig godt i Norge, og føler meg veldig trygg og komfortabel her. Men fremtidsdrømmen blir nok å bo så nær foreldrene mine at jeg kan sørge for at de får en trygg og fin alderdom.

(Thailands Tidende utgave 1/2013 - 1. januar 2013)