Thailand krever at man skal ha et spesielt thailandsk ID-kort for å få skattefradrag som ufør. Det norske finansdepartementet ønsker nå en avklaring fra sin thailandske motpart. Det dreier seg om et fradrag på hele 190.000 baht pr år.

28. august 2012 sendte det norske finansdepartementet et brev til motparten i Thailand. Der ba de om en avklaring på hva slags regler som gjelder for å få fradrag for uførhet på selvangivelsen i Thailand. Det ble blant annet vist til en nordmann som fikk beskjed om at fradraget kun gjaldt for thaier. I skrivende stund har det ikke kommet noe svar.

Thailands Tidende har imidlertid nå fått svar på en henvendelse vi sendte for en stund siden. Vårt spørsmål var:

– Er fradraget på 190.000 baht kun for thailandske statsborgere eller er det mulig for en norsk ufør også å få dette fradraget?

Yarika Ruangsiri i det thailandske finansdepartementet er den som har hatt mest kontakt med det norske miljøet i denne saken. Hun svarer:

– Fradraget gjelder alle uføre som har ID-kort for uføre (”Disabled Person ID”) utstedt i samsvar med ”Development of Quality of Life for Disabled Persons Act” av 2007.

Det er et faktum, etter det vi erfarer, at dette spesielle ID-kortet kun utstedes til thaier. Vi har forsøkt å få dette bekreftet fra Ruangsiri, men har ikke lyktes i å få noe svar ennå.

Ingen mulige sanksjoner

[ annonser ]

Vi stilte lovrådgiver Johanne Rian i Finansdepartementet følgende spørsmål:

– Kan Thailand med hjemmel i skatteavtalen nekte nordmenn å få inntektsfradrag for uførhet?

– Skatteavtalen fordeler bare beskatningsretten mellom de to stater, den regulerer ikke fradragsrett. […] En nordmann som anses som ufør etter norske regler, vil ikke nødvendigvis være det etter thailandske regler. Thailand har ingen plikt til å anse en nordmann som ufør bare fordi vedkommende er ufør etter norske regler.

– Hva slags sanksjoner kan Norge ta i bruk for å få Thailand til å følge avtalen?

– Skatteavtalen mellom Norge og Thailand inneholder ingen regler om sanksjoner mot en avtalepart. Skatteavtalen legger derimot opp til at partene skal diskutere de spørsmål man er uenige om og prøve å løse problemene på den måten, jf. artikkel 25 punkt 3 og 4.

Rian legger til at den eneste sanksjonen man derfor har overfor en avtalepart, er oppsigelse av avtalen.

(Thailands Tidende utgave 1/2013 - 1. januar 2013)