Siden 1980-tallet har hollenderen Colin de Jong vært Elvis’ stedfortreder på scenen og adoptert Presleys rause giverlyst.
Det å lage et portrett på den populære Pattaya-karakteren Colin «Elvis» Young i en kort artikkel er en tilnærmet umulig oppgave, da det tok forfatteren av boken «Colin Young – The Other Elvis» flere hundre sider å gjøre det samme. Han har blant annet vært fotballproff, journalist, filmskuespiller, trener, bokser på solid nivå og en suksessfull eiendomsmegler. Derfor spurte vi Young om å få være med på en konsert, og ta for oss Elvis-imitatorsiden hans. «That’s all right», var svaret, og vi møttes på Angel Bar på Thepprasit Road, hvor han skulle være trekk-plaster på en hollandsk festaften. På bakrommet før konserten fikk vi en prat med showmannen.
– Det begynte sent, på tross av at jeg er en gammel mann, skjønner du. Bill Haley, Little Richard og Fats Domino var de jeg elsket, og jeg opptrådde mye med deres sanger. Jeg laget til og med egne sanger om Fats Domino i beat-stil. Så kom Beatles og Cliff Richard, så jeg begynte å synge deres sanger på konserter. Elvis likte jeg ikke før jeg leste en bok om ham i 1983, og begynte å like ham som person da jeg så hvor enormt raus han var med å hjelpe fattige folk.
It’s Now or Never
Etter at den første interessen var tent skjedde ting fort. Plater ble innkjøpt, og musikken snek seg inn under huden og endte opp i blodet for Colin de Jong, som er døpenavnet hans.
– Da jeg hørte låtene «Suspicious Minds» og «In the Ghetto» var jeg solgt. Og jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke hadde oppdaget denne musikken tidligere, så det var virkelig på tide å plukke opp sangene hans, sier mannen som har vunnet store Elvis-imitatorkonkurranser, mens han trer på seg sitt favorittplagg til konserten: En hvit dress som Elvis himself ville ha nikket anerkjennende til.
– Hvor stor var Elvis i Thailand? Opplever du at thaier synger med på konsertene dine?
– Ja, det hender at thaier synger med, men da er det som regel eldre mennesker med god utdannelse, har jeg inntrykk av. Elvis var aldri noe stort navn her i Thailand, for på den tiden så var thaier mest opptatt av sin egen tradisjonelle musikk. Jeg har derimot opptrådd en del på Filippinene og der er det helt annerledes. Der er det helt normalt at til og med 12–13 åringer synger med og kan tekstene godt. Så der både var og er han nok fortsatt veldig populær, selv om han ikke turnerte. Grunnen til det var for øvrig at hans manager, Tom Parker, ikke hadde pass siden han var i USA som ulovlig innvandret, og dermed ikke ville at Elvis skulle reise rundt i verden uten ham.
A Little Less Conversation
Så er det tid for konsert. I den romslige baren er det et tresifret antall hollendere som skal underholdes, og «Elvis» leverer varene. Etter en runde med trampeklapp møter vi en sliten og fortsatt influensasyk artist.
– Dette var moro, men det var synd de ikke hadde trådløs mikrofon som avtalt, noe som gjorde at jeg ikke fikk hoppet opp på bordene og gitt dem full pakke. Men det er beklageligvis et problem her i Thailand – at man kan snakke med thaier om hvilke ønsker man har, så får man beskjed om at alt ordner seg, noe det ikke gjør fordi beskjeder ikke er forstått uten at de forteller meg det. Men men, jeg mener ikke å klage. For jeg er veldig glad i Thailand og folket her, og føler meg privilegert som kan bo her i dette paradiset av et land.
– Ja, på bildene i boken din ser det ut som om du bor som Elvis også. For huset ditt ligner på en litt mindre utgave av Graceland.
– Det stemmer at jeg har et flott hus, så bli gjerne med for å se hvordan det ser ut, selv om jeg har valgt å leie det ut fordi det blir for stort ifølge kona, smiler Young.
Suspicious Minds
Vi tar ham på ordet, og blir med til det enorme huset som ligger i et idyllisk område noen kilometer fra Pattaya sentrum. Det er det største huset og den flotteste eiendommen vi har sett i Pattaya, og vi prøver oss på et litt spøkefullt spørsmål og er spent på reaksjonen.
– For å være litt fordomsfull, for du er tydeligvis en meget velbemidlet mann. Hva slags mafiavirksomhet har gjort at du har blitt så velhavende?
– Haha, jeg forstår spørsmålet ditt, men du tar nok feil i antydningene dine. Jeg har vært veldig heldig og har tjent meget gode penger tidligere i livet. Da mest som eiendomsmegler, noe som har gjort at jeg i dag kan ha en solid eiendomsmasse også i andre hus jeg eier og som jeg leier ut og tjener penger på. Det har gjort at jeg kan gi bort det jeg tjener av penger på musikkvirksomheten min.
Burning Love
For med flere CD-utgivelser, en bokutgivelse og en mengde med konserter som inntektskilder har Young virkelig gjort en innsats for å gi mange fattige og foreldreløse barn en trygg start på livet.
– Jeg mener at alle barn skal ha rett til skolegang. Her i Thailand er skolegang gratis på mange måter, men familiene må selv betale for bøker og uniformer. Det er det faktisk en del som ikke har penger til, så disse har jeg hatt et stort ønske om å hjelpe, på samme måte som jeg ønsker å gi mine egne små barn Priscilla og Elvis et trygt og godt liv.
– Hvilke fremtidsplaner har du?
– At jeg skal leve et sunt liv, og kunne være en solid støtte for barna mine i mange år ennå. Jeg er veldig glad for at jeg ble kjent med Elvis gjennom bøkene om ham, og har et ønske om å fortsette å leve som en som viderebringer hans kjærlighet og omsorg for de som ikke har det bra i livet. At han kunne være et så stort menneske på tross av hans problemer og depresjoner er et under. Hans store kjærlighet og kone Priscilla hadde en elsker, og ga Elvis alvorlige depresjoner. Han følte seg ensom på turneer, og endte opp som rusmisbruker mye på grunn av dette og fordi hans manager ga ham speed for å holde pengemaskinen Elvis på veien. Det tok til slutt livet av min store helt og forbilde, noe som har bidratt til at jeg holder meg unna andre rusmidler enn alkohol. Om det finnes en himmel, så håper jeg å komme dit. Frem til det skal jeg gjøre så godt jeg kan med å forsøke å gjøre andre menneskers liv litt bedre.
(Thailands Tidende utgave 3/2013 – 1. mars 2013)
