Hvert år innvilger UDI arbeidstillatelser til 1000 – 2500 sesongarbeidere fra land utenfor EØS/EU-området. Almenngjøring av tariffavtalene gjeldende for arbeid i landbruket har gjort at de som utfører arbeidet kan tjene svært godt.
NAV har fastsatt en kvote som for tiden er på 2500 arbeidstillatelser. Flere store jordbærbønder ansetter et stort antall sesongarbeidere. I fjor kunne jordbærbonden Simen Andreas Myhrene i Sylling i Buskerud fortelle i et intervju med NTB at han hadde femti utlendinger i arbeid. De fleste var polakker, mens vietnamesere utgjorde den nest største gruppen med tretten personer.
Han fortalte til NTB at de vietnamesiske jordbærplukkerne sjelden returnerer, fordi familiene vil gi flest mulig av dem sjansen til å komme og tjene penger.
– De har en årslønn på mellom tre og fire tusen kroner. Det beløpet tjener de inn på tre gode dager i åkeren her, forteller jordbærbonden.
God årslønn
Pengene lokker mange sesongarbeidere til Norge, og de produsentene NTB snakket med antydet en timelønn på mellom 160 og 180 kroner i snitt for de raskeste hendene i åkeren.
En annen jordbærbonde, Per Isingrud, hadde 400 ansatte sesongarbeidere. De aller fleste var polakker, men han hadde også arbeidskraft fra Vietnam og Thailand.
– Jeg har alltid hatt mange polakker til å jobbe i mine jordbæråkre. De er flinke og har derfor tjent bra hele tiden, sier han og legger til at krav om tarifflønn i praksis ikke betyr noe.
– Sesongarbeiderne er seg bevisst hva de bør tjene på dette arbeidet, sier Isingrud.
Dette er sesongarbeid:
Thailandske borgere kan på lik linje med vietnamesere og borgere frå andre land utenfor EØS/EU søke om arbeidstillatelse som sesongarbeider. Sesongarbeid er ifølge Utlendingsdirektoratet arbeid som på grunn av variasjoner i klima, råstofftilgang eller andre forhold bare utføres i enkelte perioder av året. Skogbruk, landbruk, fiskeindustri, gartneri, restaurantbransjen og turistnæringen er typiske eksempler på slike sesongregulerte næringer. Forefallende arbeid som snekring, maling og annet vedlikeholds- eller restaureringsarbeid regnes ikke som sesongarbeid.
Dersom en sesongarbeider skal erstatte en ansatt i forbindelse med avvikling av ferie, må dette komme tydelig frem i søknaden. Det er ingen krav til når på året ferien skal avvikles.
Arbeidet må som regel være sammenhengende heltidsarbeid, men kan fordeles på flere arbeidstilbud fra samme eller forskjellige arbeidsgivere.
Lønns- og arbeidsvilkårene må følge tariffavtalen eller regulativene for bransjen. Hvis det ikke eksisterer tariffavtale eller regulativ, er kravet at vilkårene ikke skal være dårligere enn det som er normalt for tilsvarende sted og yrke. Du skal være garantert en minstelønn per time.
NAV må kontaktes
NAV må samtykke i at tillatelse kan gis. En slik uttalelse innhentes fra NAV i fylkeskommunen. NAV vurderer blant annet om stillingen kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS-området. Søknader om tillatelse til sesongarbeid innen jordbruks- og skogbruksnæringen trenger ingen uttalelse fra NAV.
NAV har fastsatt en årlig kvote på 2 500 tillatelser til sesongarbeid i jordbruks- og skogbruksnæringen. I søknader om tillatelse til sesongarbeid innen jordbruks- og skogbruksnæringen trenger UDI derfor ingen uttalelse fra NAV. For søkere til andre typer sesongarbeid krever de uttalelse fra NAV om behovet for arbeidskraft kan fylles av norske arbeidstakere eller søkere fra EØSområdet.
Det er viktig at uttalelse fra NAV legges ved søknaden når den leveres. Denne uttalelsen kan innhentes av arbeidsgiveren. En komplett søknad er viktig for å redusere saksbehandlingstiden.
(Thailands Tidende utgave 4/2013 – 1. april 2013)
