Den sjeldne tresorten finnes ifølge FN kun i de tre provinsene Surin, Sisakhet og Ubon i sørøstre Isan. På thai kalles treet Mai Yoong, og er blant de hardeste tresortene som finnes.

Thaiene tilber dette treet, og folkene som bor i disse tre provinsene bruker ikke treet til husbygging eller møbler – som det egner seg ypperlig til – ut av respekt for den posisjonen treverket har i thailandsk kultur.

Men det er for tiden utbredt rovhogst av disse trærne, og det meste av treverket finner vegen til Kina, hvor det betales store summer for varen.

Thailand ønsker nå å få tresorten inn på det som i FN-systemet kalles CITES (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora). Da vil det blir striktere kontroll med eksport og hardere straffer for overtredelse.

Ifølge Manopat Huamuangkaew, sjefen for Department of National Parks, Wildlife and Plant Conservation, var det i 2005 ca. 300.000 Mai Yoong-trær igjen i Thailand, nå estimeres antallet til 80-100.000. Han sier til Bangkok Post at det ikke er fare for utryddelse av tresorten hvis man får bukt med smuglingen.

Det er spesielt i Panom Dongrak Wildlife Sanctuary (Surin), Phujongnayoy National Park (Ubon) og området rundt det omstridte grensetempelet Preah Vihear (Sisakhet) hvor trærne er mest utbredt. (dae)

(Thailands Tidende utgave 4/2013 –  1. april 2013)