Språkspalten har fått et spørsmål fra en leser:
Som mange andre så chatter jeg med thaier på nett, og siden noen thaier er dårlige i engelsk – mens jeg kan en del thai – så snakker vi på såkalt «karaokethai» hvor vi for eksempel skriver Khun Sabai Dee Mai. Men jeg er stadig usikker på skrivemåte. For eksempel når jeg skal skrive «spise», så skriver jeg Kin Khao, mens de sier det korrekte er Kin Kao uten «h». Mitt spørsmål gjelder thaienes forhold til vårt alfabet, og om det er noen enkle regler for hvordan man skriver korrekt?
Chatoman
For det første, det er du som skriver «spise» korrekt, ikke dine thailandske venner. Den ekstra h-en indikerer at det er en skarp «k» i Khao. Skriver du Kao uten «h», blir uttalen nærmere «g» enn «h». Kao betyr enten «lim» (lavt tonefall) eller «steg» (fallende tonefall). Det er for øvrig ganske typisk at det er vi utlendinger som oversetter korrekt, for det er vi som gjerne er ekspertene på å skrive thai med latinske bokstaver. Tenk for eksempel på Bangkok Post, som må skrive alle de lange navnene til politikere og andre med latinske bokstaver. De kunne trenge en professor i lingvistikk på fulltid.
Når man oversetter fra et språk til et annet er det ansett å være viktig at man har det som i logikken kalles en-til-en korrespondanse. Det vil si at du kan oversette fra thai til engelsk og tilbake igjen til thai og ende opp med nøyaktig det samme ordet. Det er det store problemet her, siden det er 84 bokstaver på thai og kun 26 i engelsk.
La oss ta konsonantene som et eksempel. De finnes 44 konsonanter, og de skal altså måtte oversettes til de 21 konsonantene som finnes på engelsk (og norsk). Grunnen til at det er så mange konsonanter på thai er at de har flere tegn for samme lyd. Det er for eksempel fem t-er, fire s-er, tre k-er og tre p-er. De seks bokstavene n, l, y, f, h og d finnes det to varianter av hver. Thaiene har derfor i enkelte tilfeller – men ikke alle – latt sine thaibokstaver bli oversatt med to av våre. Ta navnet på hovedflyplassen, Suvarnabhumi. Det uttales «Suwannapom». Den spesielle p-en som finnes i dette ordet er ifølge regelverket oversatt som BH. Det gjør at det enkelt kan oversettes frem og tilbake men det hjelper ingen ting på måten vi uttaler thai på – som da altså blir feil.
Dette var et eksempel for å vise at det i praksis er umulig å få til gode stavemåter av thailandske ord på engelsk. Et annet problem er at de har en del lyder som ikke finnes i vestlige språk. De har en konsonant som er en mellomting mellom en «d» og en «t». Fonetisk oversettes den som «dt». Men ifølge regelverket oversettes den kun som T.
Vokalene er enda verre, men her har faktisk nordmenn og en del andre europeiske språk en fordel fremfor engelskspråklige land. Thaiene har nemlig både æ, ø og å. Det har som kjent ikke det engelske språk. Kanskje er det derfor engelsktalende personer generelt har større problem med å uttale thai enn europeere.
Men, tilbake til ditt spørsmål. Det er nok bare å chatte i vei og håpe på det beste, det blir aldri helt korrekt det du skriver uansett, og du havner raskt opp i dilemmaer som regelverket ikke sier noe om. Det er da også grunnen til at man nå ser trafikkskilter til både «Patthaya» og «Phattaya», «Chomtian» og «Chomthian», selv om de gamle stavemåtene Pattaya og Jomtien fortsatt er mest i bruk.
Mange har foreslått at thaiene tar i bruk det latinske alfabetet. Det vil ødelegge språkets nyanser, og er ikke noen akseptabel løsning. De som ønsker å forstå thai får heller lære seg alfabetet, og trøste seg med at det kun er 84 bokstaver, ikke tusenvis av tegn, som i Kina og Japan.
Red.
(Thailands Tidende utgave 5/2013 – 1. juli 2013)
