Man ser ofte ting klarere når man får de litt på avstand – for eksempel 8500 kilometers avstand. Dette er et perspektiv både velgere og politikere i den pågående norske valgkampen kunne hatt nytte av.
Høyre vil fjerne sexkjøploven fra 2009. Det høres fornuftig ut. Fornuftige politikere burde være imot denne loven av prinsipielle grunner – fordi staten ikke har noe med å legge seg oppi hva privatpersoner gjør så lenge de ikke plager andre. Men det er ikke grunnen. Nei, loven må fjernes fordi den ikke virker, ifølge Erna Solbergs uttalelser i Nrk.
Hadde det ikke vært befriende å høre en politiker innrømme at prostitusjon vil eksisterer uansett hva politikerer mener og gjør? Og at det bare flytter markedet – ikke fjerner det – når myndighetene blander seg inn? Hva om politikerne kunne prioritere viktig politiarbeidet isteden, slik at politiet kunne fokusere på å beskytte folk mot reell kriminalitet – tyveri og vold?
Hva med pappapermisjon? Her har sosialdemokratiet i tradisjonell ånd bestemt hva som er godt for oss nordmenn. De mente for 20 år siden at menn måtte tvinges til å være hjemme med barna. Dette kom av en utbredt sykdom blant politikerer som arter seg slik: De får det plutselig for seg at de er smartere enn andre mennesker. De vet instinktivt hva som er best for deg. Ergo har de moralsk rett til å tvinge deg til å gjøre ting til «ditt eget beste».
Høyre har vært for pappapermisjonsreglene helt til dette valget. Nå er de imot. Men det er ikke fordi de endelig har skjønt hva frihet og valgmulighet betyr. Neida, det ligger ikke noe prinsipielt bak Høyres endring. Ifølge Erna Solberg er nå norske menn omvendt og trenger ikke lenger å bli tvunget til å ta pappapermisjon. Norske menn er endelig blitt myke. Det tok en generasjon.
Interessant nok har det i det siste vært oppslag i norsk presse som forteller hva et økende antall familier gjør i permisjonstiden: De tar med ungen og drar på ferie til for eksempel Thailand. På skattebetalernes regning, selvsagt.
Vi har naturlig nok Thailand som referansebakgrunn når vi kaster et blikk mot Norge. Det er slående likheter men også store forskjeller. Likhetene går ut på at begge land har myndigheter som setter seg til moralsk dommer over deg. Politikere i begge land snakker mye om prostitusjon, narkotika og gambling og har en sterk tro på at bare de vedtar tilstrekkelig mange lover og tildeler store nok politiressurser så får man bukt med dette. Som en følge av politikeres tenkning er narkotika blitt en av verdens største industrigrener.
En ting er forskjellig her i Thailand: Her virker det å være en menneskerett å kunne drive forretningsvirksomhet, og så lenge det skjer i det små med kun en person eller noen familiemedlemmer involvert, så kommer ikke myndighetene og banker på døra og forlanger lisenser og skatt av overskuddet. Større foretak må selvsagt registreres og betale skatt, men da er man allerede i gang og over den vanskelige, første terskelen. Kanskje Norge kunne lære noe av dette? Litt øvelse til tiden når oljeinntektene faller bort.
Dag A. Ekeberg, redaktør
(© Thailands Tidende. Utgave 7/2013 – 1. september 2013)
