Kritikerrost krimforfatter svinger svøpen over bokbransjen:
Bokkritikerne elsker kriminalromanene hans, men de store forlagene vil ikke ha noe å gjøre med en nordmann som har bodd i Thailand og på Filippinene siden 1995.
De fleste er i dag enige om at ingen av årets krimbøker, ikke engang Nesbøs «Politi», har fått bedre kritikk enn «Smertens Aveny», som henter sin handling fra Angeles City på Filippinene. Åtte terningkast 5 – blant annet terningkast 5 og kanonanmeldelse i VG – og 19 av 19 positive anmeldelser taler for seg selv. Likevel, nesten ingen bokhandlere kjøper inn boka. Den blir heller ikke antatt av noen bokklubber, for disse er forbeholdt de store forlagenes bøker. Salget har derfor vært minimalt. Det er snakk om under tusen eksemplarer – alt fordi boka utgis på et lite forlag som ikke har råd til reklame, og fordi noen antar at bøker på mindre forlag er sekunda vare, ifølge Sørensen.
– Kanskje det også spiller inn at jeg er bosatt på Filippinene. Menn som bor i Østen, spesielt i Thailand og Filippinene, får ikke akkurat noen spesiell respekt i utgangspunktet av den sosialistiske og feministiske pressen, og den dominerer fullstendig, spesielt innen kulturlivet.
– Kameraderi
Sørensen mener at forfattere som Jo Nesbø, Hans Olav Lahlum, Karin Fossum, Roy Jacobsen, Tom Egeland og andre velkjente navn forfordeles på en urettferdig måte. Kjendiser blir hypet i øst og vest.
– De får all oppmerksomhet i media uansett kvaliteten på det de leverer, og det verste er at de anbefaler og løfter hverandre fram – eller stenger konkurrenter ute, sier Sørensen. – Tom Egeland anmelder Lahlum, Lahlum anmelder Staalesen, Ambjørnsen anmelder Fjell, osv. Etterpå går de sammen på fester og festivaler og skåler og har det moro. Det har oppstått klikker og karteller som mildt sagt er uheldig for bredden i norsk litteratur. Alle snakker om mangfold, men realiteten er enfold. Egentlig er det en skandale. 10–12 krimforfattere står for innpå 60 % av inntektene for de største forlagene, og de fleste av dem skriver dårlige bøker. Bokloven, hvis denne ikke blir kastet, vil bare gjøre dette enda verre, sementere dette systemet, og forfattere flest vil bli kastet under bussen, selv om noen av dem ikke helt skjønner det selv. Hvordan kan dette være bra for norsk litteratur?
Etterlyser fri konkurranse
– Tror du ikke dette er mer sammensatt? Du er bosatt langt fra Norge uten mulighet til å fronte bøkene, og du er på et forlag med begrensede midler til markedsføring. Hva med å fri til de større forlagene?
– En forfatter kan ikke bare bytte forlag, for en forfatter som meg på over 50 år som ikke har solgt spesielt er det få som er interessert i. Man markedsfører ikke seg selv overfor større forlag annet enn ved å skrive gode bøker og få anmeldelser som redaktørene leser. Det er alt man kan gjøre, noe som er vanskelig når jeg ikke får nok omtale. Jeg er også lojal mot forlaget mitt, noe man bør og skal være. Også på store forlag «forsvinner» 90 % av forfatterne, nettopp fordi man på bakrommene i media (som i noen tilfeller eies av storforlagene), bokhandelkjedene og i storforlagene hvert år kun satser på 10–12 titler. Det er et ganske utrolig skue, og man tror knapt det man hører. Hva skjedde med fri konkurranse og like muligheter for alle? Hva skjedde med at den beste boka også fortjener en fair sjanse til å vinne? De aller fleste, inkludert kjendisforfattere, er enig med meg på tomannshånd. Men svært mange av dem våger ikke å gå ut offentlig med det de mener, sier Sørensen.
---
Lahlum svarer på tiltalen
Thailands Tidende har forsøkt å få respons fra flere forfattere, forleggere og bokhandlere. Forfatter og SV-politiker Hans Olav Lahlum er en av kun to som ville ta opp hansken, svare på tiltale og tillate at vi trykket svaret. Her er hans uttalelse:
– Jeg har ikke lest noen av Roar Sørensens bøker, og kan således ikke uttale meg om dem. På generelt grunnlag kan jeg si at fenomenet med at noen skjønnlitterære forfattere får gode anmeldelser uten å få godt salg, er velkjent både fra Norge og andre land. Det finnes mange eksempler også blant forfattere som utgis på større forlag i Norge. Det finnes også eksempler på forfattere med godt salg som selv foretrekker å være på et mindre forlag – for eksempel krimforfatteren Jan Mehlum. Dette sagt er jeg enig i at etablerte forfattere på store forlag har et bedre utgangspunkt for godt salg. Verken jeg eller andre som i dag er i den situasjonen ble imidlertid født til å få den. Jeg gikk etter fullført hovedfag en lang vei for å få utgitt min første bok på et stort forlag. Og etter at jeg ble utgitt der var det ikke slik at jeg plutselig solgte godt fordi jeg ble høyt prioritert av forlaget, men derimot slik at jeg etter å ha fått gode anmeldelser og godt salg på flere bøker gradvis ble en høyt prioritert forfatter i forlaget.
Garvang: – Han har rett
Mange husker Arne Garvang fra NRK-suksessen Pelle Parafins Bøljeband. Hans første bok kom i 1993, det var en ungdomsroman som het «Muffe tar saken». Han er aktuell i år med kriminalromanen «En helt tilfeldig forbrytelse». Arne Garvang ga tidligere ut bøker på Aschehoug men skiftet i 2009 til Gyldendal. Han skriver i en e-post til oss:
– Sørensen har opplagt rett. Det må være bortimot umulig å selge bøker gjennom bokhandel når man utgir på et lite forlag. Selv når man er på de store forlagene er det svært vanskelig å konkurrere med bøkene som ligger på pall foran inngangsdøra.
Garvang fortsetter:
– For hver bok forhandles det om en kjedeavtale (for en type synliggjøring av boken, pluss et visst innkjøp), med hver av de fire kjedene, og kjedeavtale er som man vil forstå meget vanskelig å oppnå. Dersom man ikke oppnår det, kjøper bokhandlene inn én bok, som blir stående i en hylle med ryggen ut. Det bestilles heller ikke flere hvis denne ene selges ut, så forlagene må stadig ringe å spørre og mase.
---
Sagt om Sørensens bøker:
«Tøff! Velskrevet! Spennende! En thriller med snert og macho trøkk. Boken fanget meg fra første side, og Stingo er en troverdig og likandes figur. Jeg ble imponert.»
Tom Egeland om «Magellans kors».
«Roar Sørensen fortjener mange flere lesere enn han har, for hans to første bøker er seriøse underholdningsperler. Sjokkerende vondt om kriminalitet og korrupsjon på Filippinene. En underholdende og dypt alvorlig spenningsroman.»
Berit Kobro, om «Smertens Aveny», terningkast 5 i VG.
---
«Smertens Aveny»
Den norske ekspolitimannen, Stein Inge «Stingo» Olsen, er strandet i Angeles City på Filippinene. For å få pengene han trenger til en livsviktig hjerteoperasjon, påtar han seg å etterforske et brutalt drap på en annen nordmann. Men ingen vil at dette mordet skal oppklares, ikke engang politiet, og snart må Stingo selv flykte for livet fra noen som vil skjule dype hemmeligheter om et barnebordell som brant ned i byen for mange år siden.
---
Roar Sørensen:
* Født i Bergen, oppvokst på Skedsmokorset og i Lerici, Italia.
* Aktuell med boken «Smertens Aveny», en krimbok med handling fra Filippinene.
* Har skrevet åtte romaner og oversatt 120 bøker til norsk, bl.a. av forfatterne Robert Ludlum og Clive Cussler.
* Prisbelønnet i 1986 av den filippinske regjering for sin journalistiske dekning av revolusjonen.
* Har ikke vært i Norge siden 1995. Bodd i Thailand (Jomtien) to år, ellers på Filippinene.
* Blir av og til forvekslet med bareier i Pattaya med samme navn.
(Thailands Tidende utgave 8/2013 – 1. oktober 2013)
(2.10.2013: Sitatet fra Berit Kobro om Smertens Aveny var feil. Det er nå blitt rettet. Red. anm.)
