I rapporten «Thai-norske barn i fokus» hevdes det at inntil 300 thai-norske barn opplever omsorgssvikt i Thailand. Rapporten er krass i omtalen av thailandsk barnevern. Den fokuserer også på at barna har få rettigheter til tross for at de er norske borgere.
Rapporten er laget av Astrid Veum Mydland for Sjømannskirken i Pattaya. Rapporten var gjenstand for stor debatt allerede da det ble kjent at Sjømannskirken i Pattaya søkte om statlige midler til å foreta en kartlegging av situasjonen til thai-norske barn. Det skyldtes sannsynligvis en forventning om at det ville bli gjennomført en stor og omfattende kartlegging av familier og deres sosiale situasjon.
Rapporten som ble overlevert til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i midten av oktober inneholder imidlertid svært lite som kan minne om en direkte kartlegging. Den er basert på estimater om hvor mange thai-norske barn som finnes i Thailand, og ut fra dette er det gjort antakelser om hvor mange som kan være utsatt for omsorgssvikt i en eller annen form.
Hard medfatt på nettfora
På diverse nettfora har rapporten allerede fått hard medfart etter at den var omtalt i Vårt Land nylig. Det blir påstått av en del at rapporten stigmatiserer thai-norske familier.
Tallet 300 som er brukt i rapporten bygger på antakelser om antall nordmenn i Thailand. Det er beregnet slik: I 2011 var det 6.551 nordmenn som hadde ettårs visum i Thailand, ifølge ambassaden i Bangkok. Andre nordmenn oppholder seg i Thailand på andre typer visum og kommer ikke inn i denne statistikken. Sjømannskirken regner med at det reelle tallet ligger på ca.10.000.
Barn født etter 1. september 2006 har automatisk rett på norsk statsborgerskap hvis en av foreldrene er norske. Gjennomsnittlig søkes det om norsk personnummer til 110 barn i året, men Mydland regner med at det er flere barn enn dette som fødes hvert år, siden ikke alle nordmenn velger å registrere barna sine.
Så på basis av generelle fødselstall, antas det nå at det finnes 3000 thai-norske barn i Thailand.
10% med omsorgssvikt?
Når Mydland konkluderer med at inntil 300 av disse barna har alvorlig omsorgssvikt, støtter hun seg på tall fra en psykolog:
Psykolog Øyvind Kvello hevder at forekomsten av alvorlige grader av omsorgssvikt, mishandling, utnyttelse og/eller seksuelle overgrep mot norske barn er mellom 5-8 prosent, kanskje så høy som 10 prosent. I rapporten sin bruker Mydland de samme tallene. Hun antar altså at situasjonen er den samme for thai-norske barn, selv om hun skriver: «Selv om prosjektet ikke forsøker å påvise omsorgssvikt, er det ingen grunn til å tro at omfanget av omsorgssvikt er mindre i Thailand enn i Norge. I Thailand er de samlede risikofaktorene for overgrep og omsorgssvikt langt større enn i Norge, og beskyttelsesfaktorene i samfunnet er få og svake.»
Prosjektet har som utgangspunkt at omsorgssvikt blant thai-norske familier forekommer. Debattanter på enkelte nettfora går til angrep på rapporten fordi de mener at det er et for høyt tall når det hevdes at inntil 300 barn er utsatt for betydelig eller alvorlige grader av omsorgssvikt, mishandling, utnyttelse og/eller seksuelle overgrep. Men dette er altså bare en videreføring av antakelsen om antall nordmenn i Thailand. Mydland sier ikke at omsorgssvikt er mer utbredt i Thailand.
Rapporten har i første rekke kartlagt de generelle forholdene barn lever under i Thailand. Mydland har også sett på barnas rettssikkerhet og rettigheter overfor norske myndigheter. Selv om rapporten inneholder lite personlige betraktninger, er den kritisk til barnas manglende rettigheter som norske borgere.
Mye kunnskap fra Pattaya
Rapporten er også preget av at mye sees med norske øyne og vurderes ut fra norske normer. Rapporten synes også å ha en slagside ved at den i stor grad synes å være basert på kunnskap primært fra og om miljøet i Pattaya og i liten grad om resten av landet. Det er bare gjort to reiser til tettsteder i Nordøst-Thailand for å få kunnskap om thai-norske barns situasjon der.
Informasjon om 53 barn
Rapporten er basert på situasjonen til 53 barn. Det er grunn til å anta at de fleste av disse er barn bosatt i eller rundt Pattaya. Når antallet thai-norske barn i Thailand er estimert til 3000, betyr det at kartleggingen ikke omfatter mer enn 1,8 prosent av disse. Det er så lavt at det gir lite grunnlag for å trekke slutninger, noe Mydland heller ikke gjør.
Kritisk til thailandsk barnevern
Rapporten er også sterkt kritisk til det thailandske barnevernets manglende innsats på forebygging, og ikke minst den mangel på rettigheter som thai-norske familier har i forhold til Norge, tross at barna er norske statsborgere.
Ifølge rapporten er det et økende antall nordmenn som blir værende i Thailand over tid. Samtidig har det vært en stor økning i antall sosialsaker hos Sjømannskirken. Sjømannskirken har sett at barna ikke alltid ser ut til å få den beskyttelsen og hjelpen de trenger, og som de etter barnekonvensjonen har rett til.
Barna er norske statsborgere, men bor i Thailand fordi foreldrene ønsker å bo der. Sjømannskirken stiller spørsmål ved om Norge gjør nok for barna i familier når foreldre ikke mestrer livet i Thailand. Hvis barn i Thailand ikke får den nødvendige beskyttelsen de trenger, har Norge da et ansvar, spør Mydland i rapporten.
Stiller spørsmål ved ærlighet
Astrid Veum Mydland uttrykker også i rapporten at skepsisen i den norske kolonien til arbeidet hun har utført kan ha påvirket resultatene i spørreundersøkelsene. Langt på vei antyder hun at en del av de spurte har lagt skjul på problemer: «Vi har regnet med en underrapportering av omfanget av alkohol-, rus- og psykiske problemer», står det.
---
Flere artikler om rapporten:
En tredjedel sliter med rusmisbruk
Rapport: Norsk lovverk bør endres
Lederartikkel: Tall og tull om prostitusjon
(Thailands Tidende utgave 9/2013 – 1. november 2013)
