«Det er dyrt å bo i Thailand» uttalte pensjonert tannlege Rolf William ten Hooven fra Oslo i forrige utgave av Thailands Tidende.

Folk med høy trygd kan klare seg bra på trygden i Thailand – særlig når de i tillegg har arbeidende samboere. Men for folk med lav trygd er det kostbart å bo fast her. Trygden blir fort spist opp av for eksempel ekstrautgiftene til helseforsikring (svært dyrt), forsikringspremie til NAV, visumfornyelse, medisiner (med stadige nedskjæringer fra NAV), dyre vestlige matvarer og nødvendig spesialkost og kosttilskudd, forsørgerbyrde for samboer med familie og nå også nyinnført skatt til Thailand. I tillegg kommer en kraftig prisstigning på de fleste varer de siste par år.

Utgifter til «luksus» som egen bil eller ferie i Norge er utelukket for svært mange. Hver måned må man tære på oppsparte midler for å få endene til å møtes. Alternativet er å gjøre seg til kriminell ved å handle forbudte kopivarer, som imidlertid har kort levetid og er uten noen form for garanti.

Jeg skulle ønske norske myndigheter ville vurdere noe av dette i sin iver etter å skaffe mer penger til den rike statskassa på oss fattiges bekostning – og ikke bare anbefale oss syke, arbeidsuføre pensjonister å «flytte til Norge igjen» hvis vi er misfornøyde med situasjonen.

Vår situasjon er blitt helt annerledes enn det som var forespeilet oss da vi emigrerte. Jeg vil advare eldre, syke og uføre mennesker med lav trygd mot å flytte hit dersom de bare har sin trygd å leve på. Vær for eksempel oppmerksom på at den dyre helseforsikringen man tegner her ikke dekker skader/sykdommer som kan være knyttet til tidligere lidelser. Og bemerk også at du på grunn av lovpålagt diskriminering ikke kan regne med å få jobb her.

Med advarende hilsen Peter Foss, Thailand

(Thailands Tidende utgave 2/2014 – 1. februar 2014)