Kalle Kristensen sier at han som sjef må ta skylda for at Nordic-eventyret i Pattaya gikk over styr i 2008. Men han sier at det var nok av de som skodde seg godt på prosjektet. Vi møtte ham på farmen i Chiang Rai.

Kalle Kristensen bygde på åtte år opp Nordic i Pattaya fra et lite gjestehus til en stor eiendomsgesjeft med 320 hus og leiligheter. Stedet vokste veldig raskt. Da verdensøkonomien fikk en knekk i 2008, viste det seg at det hadde vokst for raskt. Enkelte hadde penger til gode, andre manglet skjøter og diverse dokumenter. Kalle ble utsatt for pengeinnkrevere og beskyldt for underslag. Han flyttet til konas hjemsted Chiang Rai.

Seniorreporter Yan Friis i Vi Menn skrev en artikkelserie om tumultene i Nordic. Han sier nå: – Kalle er en gründer. Han er et oppkomme av ideer, mange av dem fantastiske og usedvanlig kreative. På det området er han unik, sier Friis, som etter sitt dypdykk i sakskomplekset mener at den økonomiske biten nok burde vært håndtert av andre enn Kalle.

Vi spurte Kalle:

– Hvordan vil du nå i ettertid oppsummere det som skjedde? 

– En ting er klinkende klart, og det er at jeg ikke kan skylde på andre enn meg selv. Det var jeg som var sjef og hadde ansvaret. Jeg var som vanlig mest opptatt av å skape og bygge, og minst opptatt av de praktiske tingene. Jeg var for slepphendt med ting, og ikke ansvarsbevisst nok på det jeg holdt på med. Men det var mange som skodde seg godt på prosjektet, og tjente store penger.

[ annonser ]

Manglet kontrollrutiner

– Et populært ord her nede er «naiv». Passer det?

– Ja, naivitet var i høyeste grad en årsak til at det gikk galt. Nå i ettertid ser jeg at skal man bygge et team her så skal man gjøre det med folk man kan kontrollere og etterse. Uten kontrollrutiner på plass er det flere enn meg som har erfart at det fort kan gå galt. Kalle omtaler sin erfaring med rettsystemet: – Thailandsk rettssystem er ikke helt stuerent etter mitt skjønn. Det er penger ute og går og det er muligheter ute og går med både advokater og dommere og alt mulig, og hvis du som farang kommer ut og kjøre er det vanskelig å komme i havn på en god måte.

Han og sønnen ble arrestert dagen etter Kalles bryllup i Chiang Rai i mars 2009. De slapp løs mot 350.000 baht i kausjon. Kalle sier det gjaldt beskyldninger om at han hadde skrevet under salgskontrakter uten å ha myndighet til det.

– Høl i hua, sier han om dette nå.

Kalle reflekterer over årene i Pattaya. – Jeg vil ingen noe vondt, men det er klart jeg innser at man har mistet tillit når man har kjørt ting på trynet.  

– Vil det si at den Kalle folk kjenner er borte? Har du brent deg nok til å legge ildsjelen i deg død? 

– Delvis. Det er ikke kun der det ligger, men jeg må være såpass fornuftig at jeg i min alder ikke går inn i tunge prosjekter med den historikken jeg har. Men jeg har jo ting på gang hele tiden, for jeg liker å ha noe å se frem imot og skape noe. Nå har jeg gitt meg selv tittelen «uansvarlig konsulent» i et prosjekt sønnen min sysler med i Chumphon.

Dyr feilskjøtsel

Vi er invitert på besøk på den mye omtalte appelsinfarmen i Chiang Rai. Det er ikke lenger noen appelsinfarm, da råteskader gjorde at alle 3.600 appelsintrærne måtte hogges ned.

– Det at jeg endte opp i Chiang Rai med kona mi Nahmhom karakteriserer jeg som et hell i uhellet. Jeg, som er en mann som elsker havet og kysten, hadde ingen planer om å etablere meg i innlandet. Men kona har familien sin her og hadde gjentatte ganger tidligere sagt at vi burde kjøpe tomt. Jeg sa nei hver gang, helt til borgermesteren her skulle selge 14 rai med frukthage med utsikt ut over innsjøen. Han skulle ha 800.000 baht, noe jeg anså som et meget godt kjøp, forteller Kalle. Han sier at tomten nå har tidoblet seg i verdi.

På tomten ble det satt opp et hovedhus og noen mindre bygninger. Resten av den store gressbakken ble brukt som inntektskilde, hvor appelsiner var hovedingredienser – helt til råten altså gjorde slutt på produksjonen.

– Men si meg, har dere ikke hørt om Google her oppe? Der finnes vel all kunnskap tilgjengelig for en debuterende appelsinprodusent?

– Det kan du si, for skal man være bonde skal man ha god kunnskap. Vi fulgte anbefalinger fra lokale folk uten å sjekke selv hvordan man egentlig skjøtter appelsintrær.

Kalle og kona plantet isteden longan («Lam Yai» på thai).

– Den er enkel å drive med, gir god avkastning, og er enkel å selge, sier Kalle. – Det meste går til Kina, men frukten finnes også i hermetisert utgave i Norge. Nå har vi 120 slike trær, som er grei business, i tillegg til banan- og mangotrær. Når frukten skal høstes så sysselsetter vi 40–50 thaier her.

– Og i hengekøya ligger bonden? 

– Å, nei. Jeg tar stor del i produksjonen selv og har nettopp vært med på å sprøyte alle trærne. Jeg er patriotisk og bruker Yara-produkter, sier Kalle med et smil.

Eget folkeslag i nord

– Det er ikke lett å komme unna å snakke om rulleski med deg. Er du like fysisk aktiv som tidligere?

– Joda, jeg er fortsatt aktiv. Vi gikk som mange vet på rulleski fra Chiang Rai til Pattaya i fjor, og nå planlegger jeg et nytt prosjekt som går ut på å padle fra Chiang Rai til Vietnam, en tur på to måneder og 250 mil.

– Thaiene her kaller deg kanskje «den gale farangen på rulleski»?

– Hehe, det skal du ikke se bort ifra, men jeg er ikke god nok i thai til å kunne få med meg det. 

– Hvordan vil du beskrive den jevne nordthailender i forhold til folk fra Isan, som mange nordmenn kjenner til.

– Folket her oppe er merkelig nok mer forsiktige med penger og mat. Man skulle tro det var motsatt, pga. en sterkere økonomi i nord, men besøker vi de innfødte her så er det ikke mer mat på bordet enn det må være. Kommer du derimot til en familie i Isan så er det alltid overflod, mer enn nok av alt, forteller Kalle.

– Folket her oppe har en enorm omsorg og empati. Om jeg kommer på besøk til noen for andre gang, så har de allerede merket seg hvordan jeg liker at ting skal være, hva jeg liker å spise og drikke, hvordan jeg liker å sitte osv.

– Er du den samme personen i Norge og Thailand, eller «skrur du på» thaien i deg når du er her?

– Jeg er stort sett den samme, men har blitt flinkere til å ha empati. Jeg har fått en del kjeft tidligere fra venner og familie for å ha vært for egoistisk når det gjelder å gjennomføre de tingene jeg selv vil. Men i de siste årene har jeg lært mye fra thaiene her om det, blant annet ved å se på hvordan de har omtanke for familie og medmennesker.

----

Hard nedtur

Nordic-eventyret bråstoppet i 2008. Norsk presse, ledet an av Kapital og Vi Menn, ville finne ut av hva som hadde skjedd.

27. desember 2008 sto det i Pattaya Tidende at Kalle Kristiansens sønn, Tom Sætersdal, hadde tatt over som leder av Nordic Group etter faren. Det markerte slutten på åtte hektiske år for Kristensen. Investorene på Nordic ble i et rundskriv meddelt følgende: «Kalle har møtt veggen og har trukket seg tilbake av helsemessige årsaker».

Sætersdal er fortsatt i Pattaya, hvor han jobber med rådgivning via sitt eget selskap. Nordic-prosjektene som Kristensen startet er eid av de som kjøpte hus og leiligheter der, og drives av disse eierne. Et av tre store kondominiumer på området, Nordic Park Hill, har imidlertid vært forfulgt av problemer og det er fortsatt problemer med skjøter og eierstruktur der.

Nordics prosjekter hadde ifølge et overslag i bladet Kapital på et tidspunkt en selskapsstruktur verdt hele 280 millioner kroner. Kapital hadde en lengre artikkel om situasjonen i Nordic Park Hill, hvor hovedaksjonær Ronny Mulstad anklaget Kristensen for å ha underslått 64 millioner baht. Kristensen benekter underslaget. Bladet stilte spørsmålstegn ved Mulstads rolle som både investor og megler i dette prosjektet, som Kapital kalte «et katastrofeprosjekt».

Ukebladet Vi Menn satte i to større reportasjer søkelyset på konflikten mellom Kalle Kristensen og advokat Ronny Mulstad og hans firma Thaihus. Noe av det som vakte størst oppmerksomhet var rapportene om at Kristensen og sønn ble utsatt for torpedoer, utpressere og organisert kriminalitet. Telemarksavisa hadde også en lengre artikkelserie om Nordic-prosjektene. 

Kristensen og Sætersdal ble arrestert i Chiang Rai 28. februar 2009. De var nettopp ferdig med feiringen av Kristensens bryllup der dagen før. De ble anklaget for dokumentforfalskning og slapp ut mot en kausjon på 350.000 baht, som er et høyt nivå for thailandsk rett. Saken ble frafalt.

I dag kalles området New Nordic. Utvikler er Kurt Svendheim, som 15. juli 2009 inngikk en avtale om å leie resepsjonsbygningen til Nordic-prosjektet i ti år. Med det som utgangspunkt har han bygget opp New Nordic med vedlikeholdsavtaler med eiendomsmassen, utleieformidling og bygging av nye leilighetsbygg på området.

-----

Karl Fred «Kalle» Kristensen

- Født 1945.

- Bosted: Chiang Rai og Kragerø. 

- Guttedrøm: Å bli bonde.

- Inspirasjonskilder: Nansens og Amundsens oppdagelsesreiser.

- Grunnlegger av Nordic-prosjektene i Pattaya

- Levebrød i dag: Pensjon og fruktplantasje.

- Fortalte sin norske kone tidlig i ekteskapet at så snart barna var voksne ville han flytte ut for å realisere drømmene sine.

- Arrangerer rulleskirenn fra Chiang Rai til Pattaya.

- Kom opp med ideen om å åpne gondolbane fra fastlandet til øyene i hjembyen Kragerø.

- Norske venner kaller ham Kalle, men i Chiang Rai heter han bare «Si». Årsaken er at navnet Kalle høres ut som «color», som heter Si på thai.

(Thailands Tidende utgave 3/2014 – 1. mars 2014)