Thailand har vært styrt via et forretningsministerium i fem måneder – siden Yingluck skrev ut nyvalg 9. desember. Nytt valg er nå planlagt 20. juli, men Demokratene har nok en gang signalisert motvilje mot å stille til valg, så interimperioden kan bli lang – med mindre generalene har andre planer.
Mye politisk energi er i disse fem månedene blitt brukt til å krangle om korrupsjon, men det har interessant nok ikke i dukket opp store overskrifter om nye korrupsjonsskandaler. Hvorfor ikke det? Vel, kanskje det kan ha noe å gjøre med at en slik interimregjering har begrenset myndighet, for eksempel til å låne penger på statens vegne. Korrupsjon blir plutselig ikke lenger så enkelt når kassa er tom. For å si det enkelt, så har interimstyret ført til at politikere ikke lenger kan bruke penger landet ikke har på prosjekter innbyggerne ikke ønsker.
Så har som kjent interimstyret skapt ett stort problem – nemlig manglende midler til å betale bønder for fjorårets rishøst. Dette skyldtes etter sigende et arbeidsuhell med låneprosedyren før regjeringen fikk interimstatus, men det har unektelig bidratt til å sette forretningsministeriet i et dårlig lys.
Økonomer og politikere pleier hardnakket å hevde at regjeringer må ha den handlefriheten det gir å kunne leve på lånte penger, men fem måneder med interimstyre i Thailand er et argument mot dette. Mange thaier sier lakonisk at alle politikere her er korrupte, i større eller mindre grad. Hvis det er tilfelle, så skulle man tro at thaiene ville jobbe for å redusere makten politikere har, slik at de fikk forvoldt minst mulig skade.
De folkevalgte må ha makt, det er klart. Kanskje må de til og med ha økt makt på noen områder, inkludert noe av den makten domstolene har i dag. Det er i hvert fall de som hevder at domstolene nettopp har bevist at de har for mye makt, når de kunne avsette en statsminister med umiddelbar virkning på grunn av et personalangjeldende som skjedde for tre år siden.
Men hva slags makt skal de folkevalgte ha? De må ha nok makt til å styre landet, men ikke nok til å styre landet utfor et stup. En løsning er kanskje blitt oversett: Gjør alle regjeringer til forretningsministerier.
Det er grunnloven som bestemmer hvordan makten fordeles, og maktfordelingen i Thailand har vært utsatt for kritikk de siste dagene. Thailand har hatt mange grunnlover siden den første kom i 1932. Normalt har det vært militærvesenet som har organisert utforming av grunnlovene etter at de har gjennomført et kupp. Slik var det også etter siste kupp i 2006. En grunnlov ble vedtatt ved folkeavstemning i 2007 og den gjelder fortsatt i dag. Denne grunnloven bestemmer at ca. halvparten av senatorene skal utpekes, ikke velges. Loven gjorde det også enklere å dømme en sittende statsminister, som vi kanskje vil få demonstrert i praksis i tiden fremover.
Norge får si seg heldig som traff spikeren sånn noenlunde på hodet for 200 år siden. Thaiene på sin side leter fortsatt etter en maktfordeling som fungerer.
(Thailands Tidende Nett - 9. mai 2014: 19.02)
