Risrottene spiser ris, men gjør også nytt for seg. Og de er en delikatesse på matfatet. Slik sett må de ikke forveksles med brunrotter.
Norske brunrotter og sørøstasiatiske risrotter tilhører samme familie, og de heter på latin henholdsvis Rattus norwegicus og Rattus argentiventer. Ser en bort fra at begge arter er rotter, så er det store forskjeller på dyrene. Begge gjør stor skade, men på ulik måte. Mens brunrotten er og blir en plage, er risrotter en delikatesse å spise, selv om også de påfører bønder økonomiske tap.
Selv om risrottene spiser ris, gjør de også nytte for seg. De spiser gresshopper, snegler, termitter og andre skadedyr. Rottene bor i huler de graver ut, i hule trær og svært ofte under trerøtter. Hvor mye skade de gjør er vanskelig å vite. En del forskere har konkludert med hvor mye risrottene spiser gjennom å fôre disse. Men de trekker først ut i åkrene når vannet forsvinner. Da er risen som oftest så moden at rottene har mer enn nok mat fra ris som faller naturlig ned fra aksene.
For bøndene er det likevel viktig å holde bestanden nede, og siden det er de store risrottene som er best på grillen, sørger en for at løkkene i rottesnarene er store nok til at de minste risrottene kan passere fritt.
Bærer sykdommer
Samtidig som risrotter er god mat, kreves det at kjøttet blir godt gjennomstekt. Mange risrotter er bærere av en bakterie som kan gi sykdommen leptospirose. I Thailand kalles den rottepissyke – Rok Chi Nu. Dette er en infeksjon som smitter gjennom rotteurin. I risåkrene kan bøndene komme i kontakt med rotteurin i små vannpytter og på løv og gress der rottene har urinert. Sykdommen kan i noen tilfeller være alvorlig og resultere i blant annet meningitt, nyre- og leversvikt, betennelse i øyne og andre alvorlige tilstander.
Rottene kan også være smittet med trikiner, og de kan spre salmonella gjennom avføring. Men trikiner og salmonella er et større problem blant brunrotter enn risrotter. Uansett krever tilbereding god hygiene og at kjøttet blir skikkelig gjennomstekt.
Opptil en halvmeter
De største hannrottene kan bli rundt en halv kilo og en halv meter lange, mens de normalt måler 150–200 gram og 30–40 centimeter.
Det sto for noen år siden en reportasje i Dagbladet hvor det ble påstått at en risikerte å bli servert rottekjøtt når en bestilte kyllingretter i Nordøst-Thailand. Det eneste som er korrekt i det henseendet er at kjøttet kan minne om kyllingkjøtt i smaken. Men rottekjøtt er mye dyrere enn kylling, så det var ingen logikk i det som ble påstått i reportasjen.
Det finnes for øvrig også brunrotter i Thailand. Brunrotten, eller «norsk rotte» som latinnavnet betyr, har spredd seg til alle verdensdeler med unntak av Antarktis.
(© Thailands Tidende 15. august 2023. Basert på artikkel fra utgave 5/2014)
