Nordmenn er veldig rettskafne. Vi er alltid først ute med å fordømme korrupsjon når dette avdekkes i andre land. Men korrupsjon er ikke bare negativt. Det kan være praktisk å kunne kjøpe seg litt fleksibilitet ved å legge noen ekstra kroner på bordet – eventuelt baht under bordet.
Det finnes mengder av stivbeinte regler i alle land. Det er sakens natur når man overlater styringen til byråkrater som ser det som sin livsoppgave å regulere andre menneskers liv. Reglene passer ikke for alle tilfeller. En fin sikkerhetsventil er at det går an å kjøpe seg fri.
Mange utlendinger i Thailand har hatt sin sikkerhetsventil når det gjelder visum. De har sine gode grunner for å ville være her, men er ikke gift thai og har ikke fylt 50 år, så de faller utenfor et stivbeint regelverk. Løsningen har vært å betale litt ekstra for å få visum på et eller annet thaikonsulat og reist ut og inn på denne måten.
Nå skal juntaen slå ned på dette. Resultatet har vi sett allerede, køer på grensestasjonene av folk som oppholder seg i Thailand men som nå ikke kommer inn igjen. Siden kritikk av juntaen er forbudt, får jeg skynde meg å legge til at dette ikke er noen kritikk av juntaen, men en generell observasjon. Vi har nemlig opplevd dette mange ganger før. Nyvalgte regjeringer har en tendens til å ville «rydde opp» og sørge for at regelverk blir fulgt. De har sine beveggrunner. De vil snylterne til livs. Men det får også andre konsekvenser.
Sammen med snylterne kaster nemlig thaiene nå også ut folk som bidrar til økonomien her. Mange av disse jobber online og tjener sine penger via Paypal, i Bitcoins eller hva det måtte være. Andre jobber offshore og er pendlere. De får derfor verken arbeids- eller oppholdstillatelse her, fordi regelverket ble skrevet lenge før det fantes noe internett eller noen lukrative offshorejobber.
Dag A. Ekeberg, redaktør
(© Thailands Tidende. Utgave 6/2014 – 1. august 2014)