Hadde numismatikk vært en OL-gren ville Jan Olav Wilborn Aamlid (60) vært en verdensstjerne. Multi-samleren er aktuell som forfatter for den første detaljerte boken om historiske thailandske pengesedler.
Aamlid var ti år gammel da han mottok en myntgave fra bestemor. Det ble starten på «pengegaloppen» og samlemanien. Mens gutter flest ville omsatt verdiene i godteri, viste unge Aamlid allerede da at han hadde spesielle interesser. I dag er Aamlid rekordinnehaver innen mange samlergrener og samlingen inneholder alt fra mynter og sedler til aviser.
– Vi er to mann som skriver denne boken. Den andre forfatteren er danske Jan Lund som er bosatt i Singapore og er en prisvinnende journalist, forteller Aamlid.
– Det finnes andre bøker om sedler, men det har aldri vært utgitt noen grundig bok om hele historien bak thailandske papirpenger. Så da satte vi oss altså ned for å lage boken som skal omhandle alle aspekter ved en seddel, fra idé og produksjonsmetode til ferdig produkt, forteller Aamlid på sedvanlig engasjert vis.
Smal nisje
– Det høres ut som en omfattende oppgave, ikke minst å grave frem informasjon på et fremmed språk til en kanskje mildt sagt «smal» bok?
– Det kan du si, men jeg har vært interessert i thailandske pengesedler i mange år, og har brukt de 20-30 siste årene på å bygge opp en samling. Så det har vært mye detektivarbeide til min egen samling. I tillegg har jeg fått mye informasjon fra firmaet Thomas de la Rue, som produserer penger i England og har et rikholdig arkiv også om Thailand.
– Kan du fortelle noe særegent for Thailand i forhold til tematikken?
– Et artig poeng er at det i krigsårene ble tatt i bruk en spesiell produksjonsmåte fordi thaiene og japanerne ikke stolte på hverandre. For at ingen skulle «spise av lasset» under seddelproduksjonen ble den ene siden trykket i Thailand mens den andre ble trykket i Japan.
Det er spesielle problemer med sedler i Thailand, forteller Aamlid: – Et problem her i Østen er at det er mange sedler som er ødelagte pga. varmen og skadedyr. I tillegg ble mange sedler limt opp på veggen av folk, noe som ødela mye. Jeg var heldig med at det ikke var mange som var interesserte i å spare på thaisedler. Men nå er det blitt vanlig at folk fra rikere hjem gjerne vil spare på ting fra Thailand, så interessen har tatt seg veldig opp blant de lokale.
Økende interesse
– Hvordan vil du beskrive thaienes samlerinteresse?
– Omtrent alle thaier samler på Buddha-figurer. Når det gjelder numismatikk så er det gledelig at interessen er økende. Det er mange hundre medlemmer i thailandske numismatiske foreninger, og de reiser rundt på bl.a. skoler for å skape interesse for det å samle. Så har de mynt-, frimerke, og seddelauksjoner fire ganger i året, hvor det kommer hundrevis av interesserte.
Starter forening
– Og du er i gang med å starte opp forening for utlendinger med samme interesse?
– Ja, vi håper å komme i gang med regelmessige møter. Hit kan turister, lokale og expats komme, og jeg vet det er mange som er interesserte. Det er morsomt å spre kunnskap om faget, og hyggelig å se utstillinger og møter om dette. Klubben passer for alle med interesse for å samle, og de er mange og med forskjellige interesseområder. Selv er jeg hektet på tv-serier som Storage Wars, hvor lagerrom auksjoneres bort og de leter etter verdier. Nå skal det sies at de som deltar i disse programmene får noe sånt som 10.000 dollar i lønn pr. episode fra produsenten for å være med, så de kan være rause i budgivningen. Men så interessant er det at jeg flyr og henter bøkene mine for å finne ut hva innholdet i lagerbodene som åpnes på tv-skjermen er verdt.
– Hva har verdi i Thailand? Kan man dumpe borti store verdier f.eks i skuret hos thaifamilien på landsbygda?
– Jeg tror nok det er ganske utplukket i Thailand allerede. Buddha-figurer er veldig ettertraktet, det samme med thaikunst som kan være i verdensklasse i verdi, og mynter og sedler. Grunnen til at thaikunst har steget så i verdi er at det tidligere var vanlig med veldig små hjem, og lite plass til å pryde veggene med kunst. Det meste som har med Kong Chulalongkorn, Rama V, er kostbart for interessen er enorm. En 10-baht mynt fra år 2000 (2533 etter thailandsk tidsregning) er verdt over 100.000 baht siden det bare ble laget 100 eksemplarer av den, så det trenger ikke være gammelt for å ha stor verdi. Men det finnes flere forfalskninger enn ekte vare av en del penger fra den tiden, og noen er så enkle å avsløre at jeg omtrent kan se det helt fra folk kommer inn døra her, sier Aamlid, som sikter til firmaet House of Coins som han driver i Pattaya.
– Vil det si at disse markedene vi ser hvor det selges mynter, Buddha-figurer osv. som påstås å være gamle er like greie å skygge unna?
– Jeg vil nok anslå at 99% av det som selges på disse stedene er kopier. Har man ikke selv god kunnskap om faget, så er det fort gjort å bli lurt. Nå har jeg jobbet med dette i 40 år, og skulle med det være en ekspert. Men det er et veldig stort fagfelt å kunne alt om.
– 40 år som samler, ja. Hvor godt kjenner du deg igjen i mytene om frimerkesamlere o.l?
– Hehe, du kan si det sånn at her i Thailand er det ikke noe problem å møte jenter og si du har en samling verdt noen millioner. Min Mio var selv en ivrig frimerkesamler da vi møttes, sier Aamlid, som med det hadde alle muligheter til å bruke en av verdens mest omtalte sjekkereplikker.
Jan Olav Wilborn Aamlid (60):
Bosted: Pattaya og Oslo.
Yrke: Entreprenør, numismatiker og kjøpmann.
Rekorder: Mest verdifulle norske, skandinaviske og romerske mynt, samt thailandske seddel, vrakskatt (Runde-skatten). Kjøpte i 1988 gullbeholdning for NOK 100 millioner. Mer info: Wikipedia.
Kongemøte: Hadde 45 minutters audiens hos Thailands nåværende konge ved lansering av medalje til minne for tidligere regent kong Chulalongkorn.
Aktuell: Skriver bok om thailandske sedlers historie, fra idé til sirkulasjon.
(Thailands Tidende utgave 7/2014 – 1. september 2014)
