Få ting er mer diskutert og mer misforstått blant vestlige folk enn Sin Sod – «brudepris» på norsk. Noen ser på Sin Sod som salg av et menneske. Mange ønsker ikke «å betale» for sin kone, mens andre ser på dette som en spennende tradisjon.
Mange utlendinger lurer på om det skal betales Sin Sod når en kvinne har vært gift før, har barn fra tidligere ekteskap, barn utenfor ekteskap, har jobbet i bar, er oppi årene og så videre.
Det er viktig å ha klart for seg at en thailandsk kvinne blir ikke «solgt» til brudgommen selv om det betales Sin Sod. Om mannen ikke vil betale, vil paret i mange tilfeller fortsatt kunne gifte seg, om kvinnen ønsker dette. Og selv om det er betalt Sin Sod kan kvinnen i teorien forlate ektemannen dagen etter bryllupet.
Ved å betale Sin Sod viser ektemannen at han har forsørgerevne, og at han verdsetter den innsats foreldrene har gjort ved å bringe frem dette mennesket han ønsker å gifte seg med. Seremonien omkring Sin Sod er ikke det samme som et juridisk bindende ekteskap. Det som nordmenn gjerne kaller et «Buddha-bryllup» er ikke nødvendig for at to mennesker skal kunne inngå et legalt ekteskap.
Sin Sod mer enn penger
Det er ingen som vet nøyaktig hvor utbredt Sin Sod er. Tradisjonene er forskjellig fra provins til provins, fra landsby til landsby, og fra familie til familie. Men uten tvil er Sin Sod avtalt for de fleste ekteskap i Thailand.
Det er heller ingen faste regler for hvor mye Sin Sod som skal betales. Sin Sod handler om mer enn penger. Det handler om å vise ansikt. Det er også et redskap for å stoppe uønskede ekteskap, ved at brudens familie forlanger en meget høy sum. I tillegg er det en kompensasjon for at en av familiens medlemmer flytter bort og ikke lenger deltar i å brødfø og ta vare foreldrene. Sin Sod blir med henvisning til det siste noen ganger symbolsk beskrevet som «betaling for morsmelken».
Før i tiden var det ofte foreldrene som fant ektefelle til en datter, og Sin Sod ble forhandlet uten hennes viten. I dagens Thailand forekommer både dette, og også at ekteskap inngås under press og tvang når en jente er blitt gravid. Men dette blir stadig sjeldnere.
En økende andel av befolkningen ser på tradisjonen kun symbolsk, ved at Sin Sod blir levert tilbake til de nygifte etter at seremonien er avsluttet.
«Inngangspenger» først
Før Sin Sod avtales møtes de to familiene som skal spleises. For å få adgang til brudens hus må mannens familie ofte betale alt fra noen hundre til noen tusen baht. Disse viser symbolsk at mannens familie har penger, og de dekker vertsfamiliens utgifter til bevertning. Normalt samles de kommende ektefellenes foreldre, tanter og onkler til et møte. De to giftelystne deltar ofte, men mest for å lytte. Der uttrykker kvinnens slekt deres ønsker, og mannens slekt forklarer hva de vil gi – oftest i form av penger og gull. Noen ganger kan Sin Sod også bestå av land, kjøretøyer, hus og andre verdier. Fattige familier tilbyr også bøfler, kyr, griser eller annet av verdi.
For mannens foreldre er det flere ting som påvirker hvor mye de er villige til å gi som Sin Sod: Kvinnens sosial posisjon, utdannelse, om hun er antatt å være jomfru eller om hun har vært gift, har barn, om hun vil være en støtte til mannens familie og så videre. Disse tingene diskuteres åpent når familiene skal bli enige om størrelsen på Sin Sod.
Frem til 1935 var polygami lovlig i Thailand, men også lenge etter den tid har det vært utbredt å ha flere koner/elskerinner for velstående thailandske menn. Den første kona ble karakterisert som Mia Glang Muang – Mia Luang i dagens språk. Litt etter hvordan disse «ekteskapene» kom i stand ville de andre konene være fordelt på en offisiell kone, en andrekone og koner som var kjøpt av mannens foreldre uten noen form for seremoni. De siste var i praksis slaver.
Hvor stort beløp?
Det store spørsmålet er naturlig nok hva som er korrekt størrelse på Sin Sod. Det finnes ikke noe enkelt svar på dette. Sin Sod gjenspeiler mange forhold. Og blir noen avkrevd millioner skyldes det enten at de har en svært god betalingsevne eller simpelthen at de ikke er ønsket som ektemann til datteren. En del tar ikke hintet, men ser det som grådighet. Men i Thailand skal en bevare ansikt. Det meste skal kunne sies med et smil, så i stedet for et kaldt «forsvinn», så gis den potensielle ektemannen muligheten til å trekke seg tilbake for å tenke over saken.
Det er også viktig å huske at det ikke finnes noe skikkelig pensjonssystem for thaier flest. Derfor er det trygghet i å ha barn. Barna er «forpliktet» til å ta vare på sine foreldre, og de fleste thaier tar den oppgaven alvorlig. Når mannen har betalt Sin Sod så er det også knyttet bånd som gjør at han vil få hjelp av konas familie om så skulle trenges.
Skulle de to som vil gifte seg ikke ha råd til Sin Sod er det også en vei rundt problemet. Da heter løsningen Phid Phee. Det er en enkel seremoni hvor en ber forfedre og ånder om tilgivelse for at de har seksuelt samvær uten å være gift. Dette er en utbredt løsning enkelte steder. Den brukes også ofte når en mann eller kvinne får seg ny ektefelle etter et brutt ekteskap.
Brudepris og medgift
Det som i Thailand kalles Sin Sod heter på norsk «brudepris». Det dreier seg om verdier som brudgommens familie betaler til brudens familie ved et ekteskap. Mange bruker feilaktig ordet medgift, men medgift betyr ifølge Store norske leksikon verdier som brudens familie gir til ekteparet.
(Thailands Tidende utgave 8/2014 – 1. oktober 2014)
