Etter ti års innsats for Sjømannskirken var det slutt for husmor Jamnong (74), som elsket jobben høyere enn det meste i livet. Men hun gir seg ikke så lett, nå har hun planer om å starte salg av norsk mat fra sitt hus et steinkast unna kirken.
Selv om den norske pensjonsalderen var overskredet med mange år, så var det ikke med glede at Jamnong leverte inn forkleet på sin siste arbeidsdag.
– De sa jeg var gammel, og at det var på tide at yngre krefter tok over. Jeg følte meg ikke klar for å slutte å jobbe, så det var ikke med glede jeg måtte innse at arbeidsforholdet var over, forteller hun da vi besøker henne i huset hun bor i et lite steinkast fra kirken.
Arbeidsforholdet varte i ti år, og det var tilfeldigheter som førte til at hun begynte å jobbe for kirken da den holdt til i Sukhumvit soi 33 i Bangkok.
– Jeg jobbet for amerikanske selskaper i Bangkok før, blant annet Reebook hvor jeg var kokk og hadde ansvaret for kjøkkenet. En dag fortalte ei venninne som jobbet for den svenske kirken at jeg burde søke på jobb i den norske kirken, siden de trengte folk. Jeg var i møte med dem, men sa at det nok ikke ville gå bra siden jeg ikke kunne snakke norsk. «No problem», sa de. Og siden da har jeg klart meg godt i kirken med det jeg kan av engelsk. På den tiden bodde jeg hos sjømannsprest Hilde Sirnes og var barnepike og hushjelp hos henne den tiden av døgnet jeg ikke jobbet i kirken.
Krevende jobb
Så ble det bestemt å flytte til Pattaya, og Jamnong ble med på lasset. Hun var ikke lei seg for å forlate hovedstaden:
– Det er for mye av alt i Bangkok, ikke minst forurensning. Derfor var det et lett valg, og en lettelse å flytte med til Pattaya. Etter hvert ble det så mye å gjøre at barna mine også jobbet sammen med meg til tider.
Jamnong forteller videre: – Den klart mest krevende perioden var mens Jan Olav Johannessen var sjømannsprest. Han var veldig flink og aktiv når det gjaldt å arrangere aktiviteter for å skaffe ekstra inntekter til kirken, for det trengs siden støtten de får fra Norge ikke er nok til å holde budsjettet. Men det var greit for meg, for jeg er glad i å jobbe.
Etter Jamnongs oppsigelse er det nå Jansila Nyvoll, gift med diakonal medarbeider Hans Konrad Nyvoll, som har tatt over kjøkkenet på kirken.
– Kom brått
– Etter norsk målestokk er du langt over pensjonsalder, synes du ikke det da er greit å la yngre krefter slippe til?
– Jeg visste jo at jeg måtte pensjonere meg, men ikke når, så det kom litt brått da jeg fikk beskjed bare en måned før jeg måtte slutte. Jansila var min hjelper i nesten et år, så jeg lærte opp henne. Men selv om jeg er gammel på papiret – jeg husker til og med 2. verdenskrig da vi måtte gjemme oss for bombene – så er det ikke så lett å gi seg. Det føles rart å ikke jobbe etter et langt yrkesaktivt liv. Nå er planen å starte utsalg av mat fra huset mitt, så da blir det mulig å kjøpe min egenkomponerte surkål, tyttebærsyltetøy, kaker, brød og annet som jeg laget til gjestene på Sjømannskirken, annonserer den driftige damen.
Ektemannen gikk bort
– Hvordan er hverdagene dine nå?
– Det har vært en hektisk tid etter at mannen min gikk bort 6. august. Han bodde i huset vårt i Bangkok, så det har vært mye arbeid med å få solgt huset. Men det meste er i orden nå, og mye av pengene fra salget blir brukt til å betale ned huset jeg nå bor i. I tillegg fikk jeg en god økonomisk sluttpakke av Sjømannskirken, så jeg skal klare meg bra.
Ble bedt om å hjelpe
– Tror du de klarer seg bra på kirken uten deg?
– Min siste arbeidsdag var den 30. april, og de ringte meg to uker senere for å spørre om jeg kunne hjelpe til på kjøkkenet til 17. mai. Det kunne jeg ikke, men etter det har jeg ikke hørt noe, så de klarer seg nok fint. Jeg savner å stelle i stand til de store anledningene, som f.eks. julaften. Men jeg innser at min tid er over, så livet går videre med nye oppgaver, for jeg føler meg frisk og rask og liker ikke å sitte stille, smiler den tidligere husmor.
(Thailands Tidende utgave 9/2014 – 1. november 2014)
