Jeg var til stede på ambassadens informasjonsmøte i Cha-am i februar. Det jeg hørte der, sammen med egne erfaringer, fikk meg til å stille noen spørsmål på vegne av norske pensjonister i utlandet. Jeg sendte dem til Riksrevisoren og formannen i Stortingets helse- og omsorgskomité 9. mars i år. En drøy måned senere har jeg ikke fått noe svar:

– Hvorfor ingen kvalitetssikring?

Både NAV og Helfo viser til at de følger lover og regler vedtatt av Stortinget, men jeg tviler på at Stortinget har pålagt etatene å trenere behandling av søknader og refusjoner, slik de har gjort overfor meg. Som tidligere Nominated Senior Executive for Korea i et av verdens største sertifiseringsselskaper, BVQI, ser jeg et umiddelbart behov for at de to etatene innretter sine rutiner i samsvar med ISO 9001. Det er ikke akseptabelt at søknader og refusjonskrav ikke umiddelbart blir korrekt besvart når de registreres – dvs. at det blir gjort oppmerksom på manglende dokumentasjon/oversettelser og at behandlingstid opplyses.

Det er oppsiktsvekkende at to av statens viktigste etater ikke er kvalitetssikret når flere enn 1,2 millioner bedrifter verden over er blitt sertifisert siden slutten av 80-tallet.

Spørsmålet er: Vil departementet gjøre noe med dette?

– Hvorfor ikke tenke samfunnsøkonomisk?

Helfo har gjort det klinkende klart overfor meg at etaten ikke tolker reglene fra Stortinget samfunnsøkonomisk. Dersom jeg ikke hadde betalt egenandelen av min operasjon i Manila, måtte jeg ha reist hjem for å stå på venteliste for operasjon i Norge. Jeg ville da ha blitt sosialklient i ventetiden på grunn av lav pensjon og at jeg ikke har bolig i Norge. Prisforskjellen på operasjon i Norge og i Manila samt sosialhjelp ville langt overskredet egenandelen i Manila. 

Spørsmålet er: Vil departementet pålegge Helfo å begynne å tenke samfunnsøkonomisk når det gjelder operasjoner i utlandet?

[ annonser ]

Mange som dette gjelder har dårlig økonomi, liten datakunnskap og dårlig skriveførhet. Folk har fortalt meg at de har prøvd å ringe NAV eller Helfo men får ikke lov å snakke med sin saksbehandler. Skal det virkelig være slik i 2015?

Kjell-Olav Pettersen

(© Thailands Tidende. Utgave 5/2015 – 1. mai 2015)