Du har kanskje hørt ordet Dta Khap? Uttalt med frykt? Skolopendere i Thailand kan bli over 20 cm lange og er både aggressive og giftig. Her får du vite hva du gjør hvis uhellet er ute.
Bittene til skolopenderne kan være svært smertefulle, og siden giften som sprøytes inn brytes sakte ned, kan smertene vedvare i flere døgn.
Blir du bitt kan du i tillegg få feber og hodepine og føle slapphet og forstyrrelser i hjerterytmen. Det siste skyldes at et av giftstoffene har til hensikt å lamme hjertet til byttedyrene.
Likevel er nok frykten og historiene om skolopenderne noe overdrevet. Det finnes nemlig bare ett kjent dødsfall. Det fatale bittet rammet en sju år gammel jente på Filippinene. Hun ble bitt i hodet og døde 29 timer senere.
Hvis uhellet er ute:
▪ Hvis du får en skolopender på deg så gjelder det å få den bort umiddelbart.
▪ Grip den raskt over ryggen og napp den bestemt bort. Skolopenderen bruker stort sett noen sekunder på å få feste med føttene og bøye hodet i rett posisjon for å bite.
▪ Husk at klørne har godt feste i huden, så dra ikke forsiktig, men napp hardt og bestemt og slipp umiddelbart.
▪ Har du en pinne, en gaffel eller annet så bruk dette. Har du ikke det, så har du heller ikke tid til å lete.
Kommer frem om kvelden
På dagtid ser du normalt ikke skolopendere, med mindre du holder på med hagearbeid. De holder til på mørke og fuktige steder, gjerne under løv, plank eller gammelt treverk. På fuktige kvelder, gjerne etter et regnvær, kommer de ut på jakt. De kan klatre opp i trær og husvegger på jakt etter gekkoer, flaggermus, fugleunger, mus og rotter. Når de nærmer seg et bytte beveger de seg sakte for ikke å bli oppdaget. Når de er nært nok angriper de lynraskt og holder byttet fast med føttene som alle har skarpe klør. Når skolopenderen har fått godt tak i byttet vil den bøye i korrekt vinkel mot stedet hvor det skal bites slik at giftklørne trenger dypest mulig inn i byttet.
Små byttedyr blir paralysert samtidig som giften lammer hjertefunksjonen. En mus eller en liten øgle er død i løpet av sekunder. Byttet spises der hvor det nedlegges.
Beskytter sitt avkom
Denne grusomme skapningen er samtidig et dyr som beskytter sitt avkom godt. Når de parer seg legger hannen igjen en «pakke» med sæd. Denne blir først brukt når hunnen har egg som kan befruktes. Eggene bærer hun med seg til de klekkes. Etter klekking vil hun i tre måneder forsvare sitt avkom. Føler hun avkommet truet folder hun seg rundt dem slik at ingen andre innsekter skal få tak i disse. Morsinstinktet er det ikke noe å si på.
Nest størst i verden
Artsnavnet til de store skolopenderne vi finner i Thailand er Scolopendra subspinipes. Det er verdens nest største skolopender. Forskjellige underarter finnes i de fleste tropiske og subtropiske områder i Asia, samt i Australia og asiatiske deler av Russland.
I størrelse må den asiatiske kjempeskolopenderen gi tapt mot en art som heter Peruviansk gul-legget kjempeskolopender (Scolopendra gigantea) og kan bli hele 30 centimeter lang. Bittene fra denne er like smertefulle men mindre giftige enn hos den asiatiske slektningen.
Mye overtro ute og går
Det er mye overtro knyttet til disse skapningene. Noen tror at hvis du kutter dem i to vil bakre del gro et nytt hode mens fremre del vil følge etter deg og bittene vil gjøre håret ditt hvitt. Enkelte velger derfor å knuse eller hugge opp krypet til ørsmå biter.
Selges i Norge
Det finnes de som har skolopendere i terrarier. I Norge er det mulig å kjøpe voksne asiatiske skolopendere for 500 til 1000 kroner pr stykk. Men det er et terrariekryp for de erfarne, og ikke noe kryp som kan sies å være et kosedyr.
FAKTA: Skolopender er ikke tusenbein
- I Norge kalles ofte skolopendere for tusenbein (bildet). Men en skolopender er ikke noe tusenbein. På engelsk kalles den gjerne for centiped, mens tusenbein heter milliped. Centi står for hundre, milli for tusen og ped for fot.
- Et tusenbein kan ha opptil 750 føtter, mens skolopenderne i Thailand normalt har 38 føtter. De er paret og kroppen består av 21 ledd. Det første leddet er hodet hvor kjever og følehorn sitter, samt to føtter som er omdannet til to giftklør koblet til to giftproduserende kjertler.
- I daglig tale kalles skolopendere og tusenbein gjerne insekter. På fagspråket heter imidlertid en skolopender en «tofoting» mens et tusenbein er en «flerfoting».
- I motsetning til tusenbeinet, som har et rørformet ytre skjelett bestående av mange ledd med to par føtter pr ledd, har skolopenderen flate ledd med ett par føtter pr ledd. Skolopenderen er et rovdyr, mens tusenbein stort sett bare spiser råtnende plantemateriale.
- Du blir heller ikke bitt av tusenbein. Når et tusenbein føler seg truet ruller det seg sammen. Noen utskiller i tillegg ulike sekreter som enten lukter sterkt eller er irriterende og som skal beskytte mot fiender. Det finnes faktisk noen som utskiller hydrogencyanid – best kjent som dødlig blåsyre. Mengdene er riktig nok ikke store nok til å være farlige, men kan gi irritasjon på huden om en kommer i kontakt med sekretet.
- I Norge finnes det 24 arter skolopendere og 34 arter tusenbein. Skolopenderne i Norge er alle for små til at de klarer å bite mennesker.
(© Thailands Tidende 19. mars 2023. Basert på artikkel fra utgave 5/2015)