Vi skriver i denne utgaven om en dobbeltmoral i det norske samfunnet. Det dreier seg om Norsk Tipping og en spillindustri til 40 milliarder kroner. Politikere og byråkrater har klart å overbevise hverandre om at dette er helt greit – at velstående nordmenn som ikke lider av spillegalskap skal få sin sport og kultur finansiert av innvandrere og folk i lavere sosioøkonomiske samfunnslag som er overrepresentert blant de spilleavhengige.
Vi vet at spilleavhengighet er et problem som rammer en del thaier i Norge. Vi kjenner til at folk har mistet hus og hjem og at familieliv har raknet. Omfanget er imidlertid usikkert, da det er få som står frem og forteller om dette. Vi oppfordrer lesere til å ta kontakt med oss hvis du har en historie å fortelle. Det er mulig å stå frem anonymt.
Vi vet ikke om forbud mot gambling er vegen å gå i Norge. Forbudet i Thailand virker åpenbart ikke etter hensikten når det gambles over en lav sko over hele landet og politiet bruker store ressurser på å løpe etter folk som har deltatt i hemmelige pokerlag. Men at den norske stat skal tjene grovt på folks spilleavhengighet er hardt å svelge. Da er det vel bedre at private interesser tjener pengene.
Hvis norske myndigheter trakk seg ut av spillvirksomheten vil de også stå friere til å omtale spilleavhengighet som en sykdom og legge til rette for behandlingstilbud. Slik situasjonen er nå er halve Norge fanget i en ubehagelig dobbeltmoral på dette området. Pengene strømmer inn som aldri før og man er ikke villig til å gi slipp på sportsarenaer og kulturhus.
Dag A. Ekeberg, redaktør
(© Thailands Tidende. Utgave 7/2015 – 1. juli 2015)