Kun fire land har hatt mer enn én valgt kvinnelig statsleder:
Norge skrev historie i 2013 da de valgte sin andre kvinnelige statsleder. Kun tre andre land – alle i Asia – har gjort dette, men for dem dreide det seg ikke om ordinære kvinner som Erna Solberg, men snarere om enker og døtre i politiske dynastier. Skal man tro på denne trenden kan det bli lenge til Thailand får sin neste kvinnelige statsminister.
Kun Norge, Bangladesh, Filippinene og Sri Lanka har hatt to valgte kvinnelige ledere. I tillegg er det fire andre land hvor en og samme kvinne har vært valgt to ganger, nemlig Chile, India, Jamaica og Pakistan.
28 land har via frie valg hatt en kvinnelig statsleder. 13 av disse, inkludert Thailand, har kommet til siden 2010.
Enker og døtre i Asia
De tre andre landene som har hatt to ulike valgte kvinnelige ledere ligger altså i Asia. Som for Thailands vedkommende, har de kvinnelige lederne i disse landene entret politikken som medlemmer av politiske dynastier – enker, døtre eller for Yingluck Shinawatras del, som søster av tidligere statsminister Thaksin Shinawatra. Yingluck satt som kjent fra hun ble valgt i 2011 til hun ble avsatt av militærvesenet i 2014. Ingen av de store partiene har noen andre kvinnelige lederskikkelser som i skrivende stund utpeker seg som landets neste statsminister når det etter planen blir valg igjen i 2017.
Filippinene er bejublet som kvinnelige lederes høyborg. Corazon Aquino sto frem som leder da hennes ektemann Benigno Aquino, Jr. ble myrdet. Ektemannen var senator og president Marcos’ fremste kritiker. Gloria Macapagal-Arroyo satt som president i perioden 2001-10. Hun var heller ingen «kvinne av folket», men datter av tidligere president Diosdado Macapagal.
Khaleda Zia, Bangladesh’ første kvinnelige statsminister, var gift med landets tidligere president, Ziaur Rahman. Kvinne nummer to, Sheikh Hasina, er inne i sin andre periode. Hun er datter av statens grunnlegger og første president, Sheikh Mujibur Rahman.
Startet i 1960
Først ute som folkevalgt kvinnelig regjeringsoverhode var Sirimavo Bandaranaike i Sri Lanka i 1960. Landet het da Ceylon, og var den moderne verdens første stat til å velge en kvinne. Hun var enke etter landets forrige statsminister. Datteren Chandrika Kumaratunga vant presidentvalget i 1994, og utpekte sin mor til sin tredje periode som statsminister. I dette landet er tydeligvis dynasti alfa og omega.
De to andre asiatiske landene som figurerer her, India og Pakistan, har også i stor grad vært styrt av dynastier. Indira Gandhi og Benazir Bhutto var begge døtre i store dynastier. Begge ble myrdet for sin politiske innsats.
Fra Harlem til Solberg
For øvrig er ikke dynastier helt uhørte i Norge heller. Gro Harlem Brundtland, som var statsminister i tre ulike perioder fra 1981, er datter av Gudmund Harlem, som var både sosialminister og forsvarsminister for Arbeiderpartiet. Erna Solbergs foreldre var etter det man kan lese seg til ikke politikere. Ektemannen Sindre Finnes var tidligere både ansatt og tillitsvalgt i Høyre. Solberg har imidlertid kjempet seg frem i politikken for egen maskin, uten å ha vært direkte avhengig av noen ektemann eller far. Hun har sittet siden 16. oktober 2013.
Flere midlertidige ledere
Canada og Portugal har hatt kvinnelige statsministre, men de har vært fungerende ledere som ikke har vunnet noe valg, ergo regnes de ikke med i vår undersøkelse (se kriterier). Indonesia hadde en kvinnelig president i tre år, Megawati Sukarnoputri. Hun var utpekt og tapte neste demokratiske valg som ble holdt i 2004.
Polen har en sittende kvinnelig statsminister, Ewa Kopacz. Hun ble utpekt da hennes forløper Donald Tusk ble EU-president i 2014.
Finland og New Zealand
Finland har hatt to kvinnelige statsministre, men kun den første var folkevalgt. Anneli Jäätteenmäki satt kun i 68 dager i 2003 før samarbeidsregjeringen hennes falt. Mari Kiviniemi satt i nøyaktig ett år fra 22. juni 2010. Hun ble valgt av sitt parti da forløperen Matti Vanhanen gikk av. Hun tapte valget i 2011.
New Zealand har hatt to kvinnelige statsministre, men kun den siste, Helen Clark, ble leder som følge av et valg. Hun satt i ni år frem til 2008. Jenny Shipley satt i to år frem til 1999, etter lederendring i regjeringsperioden.
Kvier seg for å velge nr. 2
En del land var tidlig ute med å velge kvinnelige ledere, men har tydeligvis vært tilbakeholdne med å velge kvinne nummer to. Dette gjelder blant annet Frankrike, India, Israel, Nicaragua, Pakistan og Storbritannia (se tabell for detaljer).
Det er mange av de store landene i verden som ikke har forsøkt seg med et kvinnelig statsoverhode. Disse ti landene har for eksempel aldri hatt noen kvinnelig leder: Belgia, Irland, Italia, Japan, Mexico, Nederland, Russland, Spania, Sverige og USA.
USA holdt som kjent på å velge en kvinnelig president i 2008 men valgte isteden en halvt sort president. Men Clinton er favoritt til å vinne i 2016. Amerikanerne ser det som noe stort å få et kvinnelig statsoverhode, selv om de ligger 55 år etter Sri Lanka.
Kvinnelige ledere av større demokratier har av og til vært omstridte. I Frankrike satt Édith Cresson ca ett år på begynnelsen av 90-tallet. Hun var temmelig upopulær og er den franske statsminister som har sittet kortest tid. Alle kjenner historien til Margaret Thatcher i Storbritannia. Hun hadde mange ihuga tilhengere og like mange motstandere. Få briter forholdt seg nøytrale til Thatcher.
Fremgang i Sør-Amerika
I Sør-Amerika er ofte presidenten det reelle statsoverhodet. Både Argentina, Brasil og Chile har i dag kvinnelige presidenter. Michelle Bachelet i Chile sitter i sin andre periode for tiden. Det gjør også statsminister Portia Simpson-Miller på Jamaica, selv om hennes første valgseier i 2007 er omstridt.
Land som har valgte kvinnelige ledere i skrivende stund er: Argentina, Bangladesh, Brasil, Chile, Jamaica, Kroatia, Latvia, Norge, Sør-Korea og Tyskland.
Land hvor kvinnelige ledere tapte forrige valg er: Australia, Costa Rica, Danmark, Filippinene, Island, Slovakia og Trinidad og Tobago.
Skard med bok
Det finnes ikke mye norsk litteratur om kvinnelige statsledere. Torild Skard utga i 2012 en bok ved navn «Maktens kvinner», som hevdet at det hadde vært 73 kvinnelige statsledere i perioden 1960–2010. Ikke alle disse kom som resultat av frie valg. Skard er SV-politiker og kvinnesaksforkjemper.
---------------------
Kriterier for undersøkelsen
Enkelte oversikter over kvinnelige statsledere viser flere land enn det vi har i vår oversikt. Årsaken er at de teller med midlertidige og fungerende lederroller. Både Finland og New Zealand har hatt to ulike kvinnelige statsministre, men kun en av dem kom til makten via valg. Således teller vi for eksempel heller ikke med Anne Enger Lahnstein, som var fungerende statsminister i Norge i 24 dager i 1998 under Kjell Magne Bondeviks sykdom.
Oversikten inkluderer også kun lederposisjoner med reell makt. Det vil si at presidentembetet i mange land ikke teller med. Vigdís Finnbogadóttir var en berømt kvinnelig president fra 1980 til 1996, men embetet hennes på Island var stort sett seremonielt.
I vår oversikt har vi heller ikke tatt med ministater eller land hvor det ikke er frie valg, som er tilfellet for mange land for eksempel i Afrika og Midt-Østen.
---------------------
Yingluck Shinawatra fortsatt sentral
Yingluck Shinawatra (48) vant valget sommeren 2011. 5. august ble hun innsatt som statsminister i Thailand, en posisjon hun hadde frem til 7. mai 2014. To uker senere, 22. mai, gjennomførte militærvesenet sitt kupp.
Hun er fortsatt sentral i partiet Phuea Thai, som er en videreføring av broren Thaksin Shinawatras politikk. Partiet støtter opp om henne selv om hun altså ble styrtet av det militære.
Thaksin ble også styrtet i et militærkupp – i 2006 – og har siden den tid befunnet seg i utlandet. Han er dømt til fengsel in absentia.
Mange trodde at Yingluck også ville flykte utenlands. Hun har vært i utlandet, men alltid returnert til Thailand. Nå har hun forbud mot å forlate landet mens rettssaken mot henne pågår. Hun er tiltalt for korrupsjon i forbindelse med statens program for subsidier til risbønder.
Yingluck styrer familiens store forretningsvelde, som startet med telekom – dagens AIS – men nå dreier seg mye om eiendom. De bygger blant annet et stort kondominium på Pattaya Second Road ved navn Centric Sea.
Yingluck er det niende og yngste barnet til Lert og Yindee Shinawatra. Familien er av kinesisk avstamning og hører til i Chiang Mai. Hun studerte politikk og forvaltning ved byens universitet, der hun avsluttet med en bachelorgrad i 1988. Deretter fortsatte hun med studier i samfunnsvitenskap i USA, hvor hun mottok en mastergrad ved Kentucky State University i 1990.
(Se papirutgave/e-avis for oversikter)
(© Thailands Tidende. Utgave 11/2015 – 1. november 2015)