16.03.2016: Redigert video fra intervjuet. Produsert av Helge Heyerdahl.

Musiker og tv-personlighet Ravi har gitt oss flere landeplager og nådd langt både som komponist, artist og programleder. Men han har det aller best når han kan trekke seg tilbake og nyte stillheten hos skogsklostersamfunnet.

Det tok virkelig av på musikkfronten da Ivar «Ravi» Christian Johansen (39) ga ut «Utadæsjælåplevelse» i 2003. Siden kom hitene på rekke og rad. «Dødssøt», «E-Ore», «Tsjeriåu» og nå sist med «De årner sæ» i duett med forfatter og thailandsvenn Jo Nesbø. Vi fikk en prat med Ravi om forholdet til Skogskloster Buddhistsamfunn, som holder til i Skiptvet i Østfold, og det å søke roen for å oppnå en «innimæsjælåplevelse».

– Hvordan har det seg at du kom i kontakt med skogsklosteret?

[ annonser ]

– Det var en lang prosess som startet med smerter i skuldrene mine. Jeg prøvde løping, squash, styrke og svømming, men ingen ting hjalp. Så spurte ekskonen min om jeg ville være med på yoga, og da ble jeg nok veldig bitt av basillen med en gang. Etter et par måneder med jevnlig praksis roet skuldrene seg.

– Så det startet som en fysisk øvelse?

– Ja, og det gjorde at jeg følte meg bra. Så begynte jeg å utforske videre. Ashtanga-yoga er veldig svettedryppende og fysisk krevende. Men det siste vi gjør er å ligge stille, og det er det vanskeligste. Da skal du tømme hodet, og det var helt umulig. Derfra begynte jeg å utforske meditasjon og ta timer innen det. Jeg hadde allerede møtt Thomas Larsen, som er leder i skogsklostersamfunnet, og han spurte om jeg ville være med på en «retreat».

– Du har sagt at du via dette har kommet til erkjennelsen at det er musikk du skal drive med. Hvordan får man en slik erkjennelse?

– Jeg opplever at yoga og meditasjon er en observasjon av meg selv. Jeg kikker på hva jeg gjør og hva jeg tenker, på hva som er bra for meg og hva som er bortkastet tid. Sånn sett skaper det en slags retning. En kompis sa til meg at «om du vil ha gudene til å gapskratte, så fortell dem om fremtidsplanene dine».  Jeg merker at jeg har et overtroisk element i meg. Om jeg møter ei dame jeg liker så sjekker jeg alle bokstavene i navnet hennes for å se om vi har noen bokstaver som er like. Haha... masse rare ting. 

– Har du alltid vært åndelig søkende?

– Om jeg ikke har vært søkende så har jeg alltid hatt respekt for åndelighet og religion. Det ga seg f.eks. utslag i at jeg gikk på konfirmasjonsforberedelser med alle andre, men to uker før konfirmasjonen banket jeg på døra hos kateketen og sa at jeg ikke ville konfirmere meg. Han fikk helt sjokk, for han hadde aldri opplevd at noen tok forberedelsene uten å fullføre. 

– Mens vi andre på den alderen ringte på hos naboen og gjemte oss i buskene, hadde du altså funnet ut hva du ville?

– Ikke hva jeg ville, men jeg hadde funnet ut hva jeg ikke ville. Det var en fin tid. Vi spilte musikal, masse vakre damer og topp stemning. Men jeg ga meg selv rom til å ta en sober vurdering og fikk støtte fra foreldrene mine. Pappa sa at siden jeg er født på samme tid av året som konfirmasjonen kunne jeg heller ha en gebursdagsfest. Det syntes jeg var kult. 

– Det handler om å oppnå nirvana, om å bli kvitt årsakene til lidelsene man har. Det høres for en utenforstående ganske egoistisk ut? 

– Jeg tror vi er så langt ute å kjøre at vi først må gå inn i oss selv. Ta et par møter med oss selv, og så kan vi begynne å tenke på hele verden og tenke på idealisme og selvoppofrelse.

– Det handler også om empati for andre vesener. Når klasket du sist til en mygg?

– Haha... jeg siktet på en humle i helgen, men jeg bomma. Det er et godt poeng. Før var jeg veldig bråkjekk på at – på fleip – «jeg er ikke rasist, jeg er artist». Jeg tror på forskjell mellom artene, og at vi mennesker har nok med å tenke på fred oss imellom. Jeg er ikke så opptatt av omsorg for andre levende vesener. Men jeg merker at den tøffe innstillingen er på vikende front, selv om jeg ikke er noen hund- eller kattefyr.

– Du sa hos Lindmo på NRK at lykken er stillhet og meditasjon i flere dager i strekk. Hvordan er det for en artist som deg å klare det? Jeg ser for meg at du alltid har en beat til en ny sang på hjernen. 

– Selve det å være stille er ikke så vanskelig. Munkene som kommer fra Thailand sier at nordmenn kan det der, vi er noen av de beste i verden på akkurat det, mens nedover i Europa er det mer småprating. Men det er viktig det der. Jeg tenker at meditasjon og yoga, det å fokusere og holde på en tanke, det er jeg ekstremt dårlig på. Når jeg driver med musikk er det fordi jeg har et talent. Når jeg driver med meditasjon og yoga er det fordi her trenger jeg bøttevis med påfyll for å komme meg gjennom livet. 

– Merker folk det på deg, de som ikke har sett deg på noen år? 

– Jeg har ikke fått noen voldsom tilbakemelding. Jeg har blitt litt tynnere og har fått ting mer på plass, har funnet et sted å bo for meg og datteren min, har kvittet meg med endel ting, har kvittet meg med en hytte. Nå har jeg en sykkel og en halv bil. Det er helt perfekt. Jeg har gjort det motsatte av mange. Jeg slipper å flytte, slipper å pusse opp. Det er mange ting jeg gjerne vil slippe, som å rake i hagen. Jeg vil lage et liv som gir rom for å prioritere det jeg ønsker. Det er å jobbe med musikk, meditere og praktisere yoga hver dag. Og være sammen med de jeg er glad i. 

– Er du i dag en kjent person fordi det har vært et mål, eller som et resultat av at du må være synlig for å kunne leve av lidenskapen din, musikk?

– Jeg har tatt meg i at jeg nesten blir fornærmet når jeg blir kalt en kjendis. Jeg vil veldig gjerne være kjent i kraft av musikken min. Og noen ganger er det sånn at folk treffes av musikken min, og så begynner de å beundre meg... kanskje. Andre ganger kan folk synes jeg er morsom, og kanskje via det oppdager de musikken min. En ting jeg lærte tidlig i denne bransjen er at du ikke har kontroll på hvilken låt folk skal like, hva som skal slå an. Du hadde en plan, men den slår ikke an. Jeg kan bare gjøre mitt beste. Men jeg vil gjerne ha oppmerksomhet rundt tekstene mine, rundt tonene mine. Jeg er ikke så opptatt av oppmerksomhet rundt trynet mitt og navnet mitt.

– Mange av våre lesere har en thailandsk kone eller kjæreste som de har vært med i tempelet og ikke forstått alt som skjer der. Kan du forklare? 

– I skogsklosteret er det bare én seremoni, vi putter mat i bollen til munken om morgenen. Så synger vi litt, og så er det undervisning, stående og gående meditasjon, hele dagen. Dette var noe som appellerte til meg, 99 prosent praksis og 1 prosent teori. Det at det ikke er ord. Jeg har holdt på nok med ord.

– Du sa på Lindmo hos NRK at du sitter i tre dager, mer eller mindre. Men du sover vel også? 

– Ja, men det er meditasjon fra ca. seks om morgenen til ni om kvelden.

– Hvilket forhold har du til Thailand? Har du vært der? 

– Nei, dessverre, jeg har ikke vært der. Det er litt mytisk for meg, for munkene forteller ofte om livet i klosteret i Thailand. Jo Nesbø, som er en venn av meg, har en bok om Thailand og det lugubre miljøet der («Kakerlakkene», journ. anm.). Så gjorde tsunamien sterkt inntrykk. Jeg har noen gode venner som overlevde, som gikk på stranden der og følte det som om de var en del av folkevandringen fra Syria i dag. Plutselig var sivilisasjonen fjernet fra dem. Thailand for meg er mange gripende historier. Jo er litt friere enn meg og har eldre barn. Min datter er fem år, så jeg får heller reise litt i hodet mitt i ti år, så kan jeg flakse litt med vingene senere. 

– Er det ikke nærliggende å finne ei jente med samme interesse for tempel og meditasjon? Hva med å være sammen med ei kjekk jente fra Thailand? 

– Haha... jeg er ganske singel. Jeg tenker at potensialet for en åndelige vei har ligget i meg fra jeg var født. Og jeg tror også jeg vil merke det hos ei dame, uavhengig av hvor langt hun har kommet på den veien.

– Kommer det flere sesonger av NRK-serien Landeplage, som du ledet i årene 2007–09?

– Programmene går i reprise hele tiden, så de ratet nok ikke så dårlig. Vi laget tre sesonger og har tilbudt NRK en ny sesong tre ganger, men alltid fått nei. Jeg har pensjonert meg som programleder. «Landeplage» er det eneste jeg kunne tenke meg å lage på tv nå.

– Hva driver du med nå, er du rundt med Nesbø og promoterer den siste låten «De årner sæ»?

– Nei, Nesbø har ikke tid. Nå kommer jeg fra opptak til «Hver gang vi møtes» for TV2. Det var ganske beinhardt, egentlig. Sminke kl. 08 og aldri ferdig før midnatt. Jeg fightet med produksjonsledelsen hver dag for å få tid til yoga og meditasjon. Basert på tidligere tv-erfaring visste jeg at jeg ville bryte sammen eller bli veldig frynsete. Jeg ble veldig frynsete, men det gikk.

– Har du noen nye spennende duett-prosjekter på gang? 

– Jeg har noen som allerede er spilt inn, så har jeg noen jeg drømmer om. Jeg samarbeider litt med et barnekor, for eksempel. Så har jeg begynt å holde konserter hvor jeg spiller piano og rapper samtidig. Det er veldig vanskelig, men det går etterhvert. Nå dreier det seg om å lage mer musikk og holde konserter, så det er bare å jobbe på, smiler Ravi, mannen som har oppnådd suksess og anerkjennelse både som komponist, artist og programleder.

------------------------------

Buddha-quiz

Vi stilte Ravi noen spørsmål om buddhismen:

– Hvor oppstod buddhismen?

– India (korrekt)

– Hva går de fem levereglene ut på, hvor man skal avstå fra fem ting?

– Det er vanskelig... men de snakker om det på samlingene. Misunnelse, drap, utroskap, å stjele og å fråtse, kanskje...? (Rett svar: Drap, utroskap, tyveri, alkoholkonsum og løgn)

– Hva het Hollywood-filmen om buddhisme med Brad Pitt i hovedrollen? 

– Seven Years in Tibet. (korrekt)

– Hva betyr ordet Buddha? 

– Den vise... eller den opplyste? (Rett svar: Den oppvåknede)

---------------------------

Ivar «Ravi» Christian Johansen

- Født i 1976 på Presterød i Tønsberg. 

- Artist, komponist og musiker.

- Programleder for bl.a. Landeplage, Nitimen, Idol og X Factor.

- Deltar i TV2s neste runde av «Hver gang vi møtes».

- Startet bandet Jaga Jazzist i 1994, var keyboardist i bandet Briskeby. 

- Ord i tekstene hans skrives på «ravisk», dvs. slik de uttales.

- Fikk Norsk Målungdoms dialektpris i 2004 for bruk av vestfolddialekten. 

- Finner roen med meditasjon og yoga ved Skogskloster Buddhistsamfunn.

(© Thailands Tidende. Utgave 11/2015 – 1. november 2015)