Militærjuntaen har lovet dyrt og hellig å gi slipp på makta en gang i mai/juni 2017. Men på kuppdagen 22. mai 2014 sa de at de skulle styre kun i ett år, så her er det bare å vente og se.
Skandinaver i Thailand har delte meninger om juntaen. På sosiale medier kan det virke som om flertallet synes det er greit med militærstyre, i det minste i en periode. Den politiske uroligheten med tilhørende demonstrasjoner i årene før kuppet er det i hvert fall få som vil ha tilbake. Når politiet tillater at demonstranter stenger flyplasser og offentlige kontorer er det noe alvorlig galt.
Folk fra vestlige demokratier tror de har fasiten på hvordan et land skal styres. Men et såkalt demokrati er heller ikke demokratisk. De som tilhører mindretallet må innrette seg etter flertallets lover og regler. Dette er et stort problem i land med en forvokst stat som blander seg inn i alle aspekter av folks liv. På et eller annet tidspunkt i menneskets utvikling vil løsningen åpenbare seg: Gi folk mest mulig frihet under en minimalistisk stat. Da spiller det mindre rolle hva slags imperfekt styresystem som benyttes.
Det er både positive og negative ting å si om juntaen. Generalene har i det siste vist seg overraskende lydhøre overfor protester mot kontroversielle prosjekter som statlig internet gateway til utlandet, lønnsinformasjon på ID-kortbrikker og justering av påtenkt eiendomsskatt. Men de har samtidig satt seg opp som moralens voktere. Det blir stadig flere restriksjoner på alkoholsalg, og fra i dag er det forbudt med salg av alkohol i en omkrets av 300 meter fra skoler. Manglende ytringsfrihet er det også mange som bekymrer seg over.
Dag A. Ekeberg, redaktør
(© Thailands Tidende. Utgave 1/2016 – 1. januar 2016)
