Amund Ingvar Garfors (70) hadde en mengde viktige opplysninger på sin iPhone da han mistet den på en bahtbuss i Pattaya. Men ærlige sjeler sørget for at han fikk den igjen, stikk i strid med stereotypene om Pattaya og taxisjåfører her.
– Jeg vil fortelle denne historien, spesielt til de som klager og syter og bare ser de negative tingene, sier Garfors. – Det finnes nemlig mange ærlige og hjelpsomme mennesker i Thailand. Tabloidavisene fokuserer alltid på det negative, men dette er altså en «gladnyhet».
Garfors har vært i Thailand cirka tjue ganger siden han pensjonerte seg i 2005. Denne siste turen varte fra nyttår frem til 9. mars. Midt i oppholdet dro Garfors en tur til Saigon i Vietnam og det var på hjemturen det gikk galt. Han hadde tatt bussen fra Suvarnabhumi til busstasjonen på Thappraya Road i Jomtien. Derfra bar det ombord i en overfylt bahtbuss det siste stykket ut til hotellet ved Soi 11. I svingen ved politiboksen i nordenden av Jomtien Beach ble det bråstopp og Garfors antar at det var da bæreposen røk og telefonen ramlet ut.
– Jeg tenkte på det med en gang jeg gikk av bussen, og skyndte meg å sjekke posen. Der var kun den thailandske telefonen, og ikke min norske iPhone. Jeg fikk tilnærmet sjokk, kikket opp, men så at jeg var for sent ute. Bussen forsvant utover Jomtien beach.
– Jeg har så mye informasjon liggende der, samt personlige meldinger og bilder. Dette var en katastrofe for meg.
Flagget ned busser
Garfors forteller at han stilte seg langs vegen og flagget ned bahtbusser. Han hadde lagt merke til at det var en kvinnelig sjåfør på bussen hvor han mistet telefonen, noe som ikke er så vanlig: – Jeg spurte hver sjåfør etter «lady driver», men sjåførene bare ristet på hodet. Etter et kvarters tid ga jeg opp og gikk opp til hotellet. Jeg fortalte historien til den unge gutten i resepsjonen. Han foreslo å ringe telefonens nummer.
– Så du hadde ikke tenkt på den muligheten selv?
– Nei, det hadde ikke slått meg i farten, men jeg gjorde som anbefalt. En dame tok telefonen. Det var tydeligvis en passasjer. Hun fikk stoppet taxien og gitt telefonen til sjåføren, som snakket med resepsjonisten på thai.
Det ble avtalt at sjåføren skulle ta turen innom hotellet på sin neste runde til Jomtien. Og ganske riktig, etter en stund dukket hun opp, med telefonen i hånden.
– Det hele gikk så fort, forteller Garfors. – Jeg takket, ga henne en tusenbahtseddel som takk for hjelpen, og hun forsvant ut i mørket igjen. Etterpå spurte jeg om resepsjonisten hadde fått med seg bilens registreringsnummer eller damens telefonnummer, men svaret var nei.
Ville treffe damen igjen
– Jeg irriterte meg veldig over at jeg ikke hadde noen måte å få kontakt med henne på. Jeg hadde ønsket å få takket henne bedre, kanskje spandert en middag.
Så skjedde det et tilnærmet under. Garfors sto sammen med sin bror langs Jomtien Beach Road og var klare til å ta en bahtbuss inn til Pattaya:
– Jeg stakk ut en hånd, og tro det eller ei, den første bahtbussen som stoppet var kjørt av ingen andre enn den kvinnelige sjåføren.
I en by med anslagsvis 800 bahtbusser var dette en hendelse av de sjeldne.
– Jeg ble så glad. For et utrolig sammentreff! Jeg ba henne om å få navn og nummer, og sa at hun måtte ta turen innom hotellet så vi fikk tatt et bilde.
Tre dager senere dukket «Cook» – som er damens kallenavn – opp, og det ble både bilde og senere en middag. Hun tok også med Garfors på en sightseeing i bil gjennom Pattayas gater, og nektet å ta imot penger for dette.
Cook er skilt og kjører bahtbuss for å tjene til livets opphold. Garfors forteller at hun betaler tusen baht i billeie pr døgn, så det må mange turer til før man begynner å tjene penger. Så kommer naturlig nok drivstoff i tillegg.
Garfors skulle også gjerne ha takket den kvinnelige passasjeren som mottok anropet fra ham og fikk gitt telefonen til Cook. Det skal etter det han vet ha vært en israelitt.
– Ville ikke skjedd i Oslo
– Ville du fått igjen telefonen hvis det hadde skjedd i Norge?
– Nei, det tror jeg ikke, i hvert fall ikke i Oslo. Der hadde nok telefonen vært tapt. Sikkert også i de fleste andre land i Europa.
Når dette leses er Garfors tilbake i hjembyen Narvik. Han startet karrieren som sjømann allerede som 15-åring, og jobbet blant annet som telegrafist og senere styrmann.
Garfors verken røyker eller drikker, og sier at stereotypen med fulle sjømenn nok ikke gjelder lenger. Reiselysten er det imidlertid ikke noe i veien med, og Garfors har nylig delt bilder på sin facebookside fra land som Vietnam og Singapore.
– Jeg var i Saigon. Der er nok tilstandene mye tilsvarende slik det var i Thailand for noen tiår siden. Det er mindre pengemas der.
Tør ikke bli gammel i Norge
– Skal du flytte til Thailand for godt noen gang?
– Ja, det tror jeg. Jeg tør ikke bli gammel i Norge. Man kan ikke stole på at man får den nødvendige hjelpen fra det offentlige. Heldigvis har jeg oppsparte verdier og kan finansiere en pensjonisttilværelse i Thailand.
Garfors er politisk aktiv i Norge. Han var medlem og etter hvert fylkesleder i Nordland i partiet Demokratene frem til 2012, da han røk uklar med partiledelsen. Garfors har sterke synspunkter på innvandring, liker ikke politisk korrekthet, og liker ikke hvordan det norske samfunnet har utviklet seg.
Før 2005 var Garfors i Pattaya én gang, nærmere bestemt i 1977: – Turen fra flyplassen ut til Pattaya tok halve dagen. Det var kun et par hoteller ved stranda, minnes han.
– Det har også vært store endringer de ti siste årene. Jeg husker hvordan jeg kom ut fra Foodmart på Jomtien med tre svære bæreposer etter en tusenbahts handel. Nå får man knapt nok én pose for den prisen. I tillegg er kursen blitt dårligere, sier Garfors, som likevel forsikrer oss om at han liker seg utmerket i Pattaya.
-------------------------------
Flere har opplevd det samme
Pattaya Transport Co-operative heter firmaet som styrer bahtbussene i Pattaya. De beskyldes ofte for å bedrive monopolvirksomhet med harde metoder, men av og til kommer det også gode nyheter.
I 2014 fant sjåfør Winai Amcharoen en veske med en iPhone og 40.000 baht i kontanter i sin buss. Han klarte å oppspore den amerikanske eieren, ifølge Pattaya Mail, og fikk en medalje fra kooperativet som belønning. Samme fikk sjåfør Nakhon Srinob, som fant 200.000 baht i en pose, som ble returnert til en japansk turist.
Pattaya Mail har rapportert om flere slike hendelser gjennom årene. Antall bahtbusser i Pattaya vites ikke sikkert, men det antydes ofte 800–1000. Prisen for ordinære passasjerer er ti eller tjue baht avhengig av strekning.
(© Thailands Tidende. Utgave 4/2016 – 1. april 2016)
