Vi skriver i denne utgaven om en 64-årig nordmann som har ventet 3,5 år på sin uføresak. I praksis er hans liv blitt satt på vent. Han har ingen handlefrihet. Han satt 2 år og 2 måneder i Norge og ventet på en anke overfor NAV. Til slutt ble han lei av å vente og dro tilbake til kone og to barn i Thailand. Det viste seg å bli skjebnesvangert.

Mange nordmenn skryter av de generøse rettighetene man har. Men det gjelder mest for A4-mennesker som gjør som politikere vil – tar utdanning i Norge, blir ordinære lønnsmottakere i Norge, gifter seg med andre nordmenn og får 1,8 norske barn, og ikke minst, tilbringer alderdommen i Norge. Så fort man begynner å ta andre valg faller man fort utenfor sikkerhetsnettet og mister mange av godene.

Hver gang vi skriver om NAV kommer det selvgode sjeler og ber folk slutte å klage og sette seg inn i reglene. Men hvor enkelt er det å sette seg inn i NAVs regelverk? Det kan være enkelt for de før omtalte A4-menneskene, men dem blir det stadig færre av. Vårt intervjuobjekt ble ufør i en industriulykke på en svensk arbeidsplass. Han fikk etter mye om og men eksportert trygden til Norge. Men derfra til Thailand gikk det ikke. Det virker ikke spesielt logisk.

Noen vil si at mannen var heldig som i det minste fikk full trygd i noen år. Men det førte til at familien la opp et nytt budsjett og gjorde mange endringer i livet, som å sende ungene til en ny skole. Når så trygden forsvinner blir det desto vanskeligere å gå tilbake til det gamle budsjettet. Noen ganger lurer man på om byråkrater som somler og gjør feil er klar over hvordan de skalter og valter med livene til hele familier. 

[ annonser ]

Velferdsstaten har vært en gedigen bjørnetjeneste for mange nordmenn. Folketrygden fyller femti år neste år, men mange av de som er oppvokst med den har aldri blitt helt voksne. Man er blitt innprentet at man har sikkerhetsnettet i ryggen fra vugge til grav. Derfor er det ikke strengt tatt nødvendig å sette av penger til uforutsette problemer. Og dermed er det mange som heller ikke gjør det. Men når de blir syke eller gamle oppdager de at sikkerhetsnettet ikke var så godt likevel. Uten penger i reserve blir du en slave av systemet. Du mister handlefriheten akkurat når du trenger den som mest.

Dag A. Ekeberg, redaktør

(© Thailands Tidende. Utgave 4/2016 – 1. april 2016)