Den eksplosive økningen de siste årene i turismen fra Kina har nok blitt en sovepute for thailandske myndigheter. Når antall turister totalt bare øker år for år tar man det som en tilbakemelding på at alt er vel. Men turistøkonomien i Thailand er uoversiktlig. Mange av fotsoldatene innen turismen er ikke del av den offentlige økonomien. De leverer ingen selvangivelse, på linje med store mengder andre thaier. Når de tjener mindre kommer ikke det frem på den økonomiske statistikken.

De fleste kineserne ankommer på såkalte Zero Dollar-turer. Det vil si at prisene er lagt så lavt at det ikke skal være mulig å få noe overskudd for reisearrangørene. Men penger tjener de likevel, og det gjør de ved å ta kickbacks fra utvalgte restauranter og suvenirbutikker som charterturistene blir tvunget til å besøke. De fleste pengene forblir i Kina, men noen blir liggende igjen her hos de som samarbeider med selskapene. Resten av oss blir sittende med regninga, i form av lange rekker av turbusser som ødelegger trafikkbildet, miljøet og vegnettet.

I denne utgaven har vi en reportasje fra Phuket, hvor turisttallene også der blir reddet av kinesiske pakketurister. Hotellene virker å ha en overvekt av kinesere, noe som vil komme som en stor overraskelse for de som ikke har vært i Thailand på 5–6 år.  Når det gjelder vestlige turister, så ser det ikke så lyst ut. Forbudet mot solsenger har gjort at det har vært mye stillere på strendene der de to siste høysesongene. Mange har gjort alvor av å finne seg nye feriesteder, som vårt intervjuobjekt.

Militærstyret, som fyller to år den 22. mai, har satt seg bemerkelsesverdig høye mål for sitt midlertidige styre. Mange thaier er enig i målene og håper at de lykkes, men det er vanskelig å måle suksessen i sanntid. Noe som er åpenbart for folk som ferdes med bil i Thailand, er at vegnettet nå får en skikkelig oppgradering. Det er vegarbeider nesten overalt. Dette er irriterende mens det står på, men en dyd av nødvendighet.

[ annonser ]

Infrastruktur og transport er noe man forventer at militærvesenet er eksperter på. Det kommer landet til gode nå, med vegarbeidene og de planlagte jernbaneprosjekter. Når det gjelder turistnæringen, derimot, er det ingen som forventer at en militærjunta skal være eksperter. Så da er de avhengig av å ha gode rådgivere.

Forholdene på ferieøyer som Phuket har gjort at de som sitter med pengene og makten har kunnet skalte som de ville. Det vil man selvsagt stoppe, inkludert praksisen om at man på landkontoret der har utstedt falske skjøter og byggetillatelser til land i nasjonalparker. Men når man beveger seg ned på strendene så blir forholdene mer kompliserte. Markedskreftene sørget tidligere for at turistene fant det de ønsket på stranda, i form av senger, parasoller, massasje, mat og drikke. Når man bestemmer seg for å fjerne dette så får det alvorlige konsekvenser for både fastboende og turister.

Dag A. Ekeberg, redaktør

(© Thailands Tidende. Utgave 5/2016 – 1. mai 2016)