Ti år er gått siden 600.000 seere fulgte NRKs serie «Siv og Knut – en kjærlighetshistorie». Nå skriver eks-narkoman Knut Løvli (51) et nytt kapittel i sitt liv, og kjærligheten denne gangen handler om Thailand og thaier.
I tv-serien på seks episoder møtte vi det narkomane paret Siv og Knut. NRK skildret to og et halvt år av deres kamp for kjærligheten og en drøm om et rusfritt liv – en drøm som gikk i oppfyllelse under opptakene av serien. Knut gikk på morfin på grunn av en arbeidsulykke i 1985. De giftet seg etter at Knut hadde sittet 19 timer daglig med et krus foran seg på Karl Johan i Oslo og samlet sammen nok penger til å gi Siv hennes drømmebryllup. Mektige Oslo Domkirke var åsted for bryllupet, med Siv i silkekjole og diadem. Knut var iført mørk smoking. Forloverne kom fra 7-Eleven.
– En rørende historie, Knut. Hva kommer det av at du nå oppholder deg i Thailand?
– Ja, det kan du si. Siv og jeg hadde vært sammen i mange år som narkomane. Vi var sikre på at kjærligheten vår var umulig å bryte. Men det som skjedde da vi ble rusfrie var at vi fant ut at vi egentlig ikke passet særlig godt sammen. Vi har beholdt vårt gode vennskap, og respekten for hverandre, men vi gikk fra hverandre i 2008 etter den erkjennelsen. En av naboene i Ytre Enebakk har hus i Thailand og klarte å overtale meg til å være med på en ukes ferie i mai. Nå er jeg nedover på min andre tur, etter et par uker i Norge. Jeg skal være her til litt ut i juli.
Møttes i Pattaya
– Et populært tips til førstegangsreisende til Thailand er å ta det med ro og ikke forelske seg i den første jenta som viser interesse. Hvordan går det med deg?
– Hehe, det sa bare «pang» da jeg møtte henne. Hun heter Rung, er 38 år og kommer fra Yasothon i nordøstre Thailand. Vi møttes i Pattaya med en gang jeg kom nedover første gangen. Søsteren hennes driver en frisørsalong i samme gate som baren Rung nettopp hadde startet å jobbe i. Det var søsteren som fikk henne til Pattaya. Siden Rung har tre barn og kommer fra enkle kår, ville hun ha penger til å gi barna en god skolegang. Det er vel også den enkleste måten å møte en vestlig mann på, siden hun ikke kan forsørge familien på en vanlig lønn. Naboen min Jan, som tok meg med nedover, sa at Rung og jeg er som to dråper vann, og det har han helt rett i.
Armer, ben... og Google Translate
– Språket er vel en utfordring?
– Selv om vi ikke kan kommunisere noe særlig utenom armer, ben og Google Translate, så bestemte jeg meg raskt for at jeg ville forsøke å hjelpe henne. Etter å ha betalt ti tusen baht til bareieren fikk hun slutte å jobbe selv om hun nettopp hadde kommet til Pattaya.
– Hva opplever du er de største forskjellene på damer i Thailand og i Norge, generelt sett?
– Forskjellen er at de virker å bry seg mer om mannen sin her i Thailand. De viser litt mer kjærlighet til mannen. Rung virker veldig takknemlig for det jeg gjør for henne, og hun er veldig omsorgsfull. Hun virker også mer gammeldags en norske damer på hennes alder, men hun er samtidig veldig selvstendig og sterk.
– Du omtales av de jeg har snakket med som en godhjertet kar, og nå har du funnet en kvinne fra fattige kår. Hvordan går det når du ser fattigdom på nært hold på landsbygda i Yasothon?
– Jeg synes synd på dem, men Rung har forklart meg at jeg ikke kan forsørge og hjelpe alle, selv om det nok blir tøft å se fattigdommen uten å gi noe til alle. Hun er flink til å passe på meg, og forklare meg hvordan ting henger sammen. Da jeg fikk henne til å slutte å jobbe startet jeg å forsørge henne, så hun skulle klare seg med min hjelp. Da vi snakket om hvor mye jeg skulle sende henne hver måned sa hun at beløpet jeg foreslo var altfor høyt. Så hun forhandlet ned støtten jeg skulle gi henne.
Få som bruker narkotika
– Mange år av ditt liv ble tilbragt på Plata i Oslo, blant narkomane og prostituerte. Så reiser du til Pattaya, som vel heller ikke har et helt godt rykte blant mange? Mange likheter?
– Den store forskjellen er vel at her i Thailand har de ikke noe sosialsystem. Har du ikke en jobb, så har du heller ingen penger. For mange er det nok et enkelt valg, om det står mellom å overleve eller ikke. Da må man se bort fra at de prostituerer seg, for det handler for mange om å forsørge familien og barna, og å skaffe penger til et bedre liv. Mange jobber nok i bar fordi de vil treffe vestlige menn, det har ikke akkurat vært mangel på tilbud her. Rusmessig virker det for det meste å være alkohol det går i. Når jeg ser folk i øynene ser det ut som om det er overraskende få som bruker narkotika. Kvinnene virker sterke og skal klare seg selv, mens thaiguttene her virker å jobbe, få lønn, og så drikke opp lønna.
– Er det noe du liker spesielt godt med Thailand, utenom det du har sagt om kjæresten?
– Ja, det virker som om folk er friere her enn i Norge. Ingen bryr seg om hva naboen driver med. Om naboen for eksempel har rot på gårdsplassen er det ingen som blander seg opp i det. De er jo også mildt sagt veldig frie i trafikken. Det virker ikke som om de har trafikkregler her, og om de har det er de kanskje til for å brytes... Jeg har ikke kjørt selv her, det er mer enn nok å sitte på med Rung. Det går greit, selv om det som regel skal være tre på mopeden. Men å sitte på med disse slalåmkjørerne frister ikke.
– Apropos forskjeller. Har du klart deg uten noen kulturelle tabber så langt?
– Det har stort sett gått bra, hehe... Men så er det dette med skoene, da. Jeg har ruslet intetanende inn i butikk med sko, men skjønte fort at det ikke var populært.
(© Thailands Tidende. Utgave 7/2016 – 1. juli 2016)
