160 mennesker trosset årets verste monsunregn i Pattaya på fredag for å ønske Tor Vaa velkommen etter den lange turen fra Rauland på en gammel Victory motorsykkel. Mange av dem hadde timet ferien i Thailand for å få med seg dette, etter å ha fulgt 44-åringen på den lukkede facebookgruppa «Ein Raulending på tur» – en gruppe som i skrivende stund har hele 3107 medlemmer.
Tor Vaa hadde blandede følelser da turen nærmet seg slutten. I et av de siste innlegg på facebookgruppa skrev han at det tok slutt mens det var som mest moro.
– Hvordan føltes det, var det første spørsmålet han fikk da han trillet inn i Kåre's Partybar.
– Jeg er våt, var det lakoniske svaret, som brakte stor latter.
– Så det verste regnværet møtte du en halvtime før reisen skulle vært slutt, spør vi.
Vaa tenker seg om en god stund: – Nei, det var nok på noen stepper i Russland. Da var sikten neste null, men jeg kjørte videre likevel.
En gjennomvåt Tor Vaa ankommer Kåre's Partybar 28. oktober. (Foto. Terje Salvesen)
Thailandske bikere
Vaa legger til at det artigste ved hele velkomstlaget var de thailandske bikerne som kom for å vise sin respekt. Vaa er ingen ihuga biker, men har selvsagt vært i kontakt med mange folk i ulike biker-miljøer i forbindelse med denne turen.
– Du har kjørt dine ferieturer i Thailand siden 2011, men nå blir det vel andre land fremover, inspirert av denne turen?
– Nei, det blir fortsatt Thailand for meg. Det er mitt andre hjem. Jeg følte meg trygg da jeg endelig kom til Thailand. Folk på bygda her ber også av og til om penger, men det er harmløst, ikke som for eksempel i Nord-Vietnam. De har folkeskikk i Thailand.
Stor facebookgruppe
– Hadde du forventet deg å få over 3000 følgesvenner på turen?
– Nei, absolutt ikke. Jeg hadde bare tenkt å la familie og venner følge meg via GPS-trackeren. Over 3000 medlemmer i facebookgruppa er helt utrolig.
Facebookmeldingen om at han var ankommet Kåre's Partybar er i skrivende stund likt 901 ganger og har 130 kommentarer.
Bareier Terje Salvesen skryter av Vaa: – Dette er en tvers gjennom ekte kar, «What you see is what you get», som det heter.
Salvesen påpeker at det står respekt av å ta denne turen på en slik motorsykkel. De fleste som reiser mellom Europa og Sørøst-Asia benytter nye offroadere.
Lang fest
Salvesen har vært medhjelper og pådriver under turen, og også vært administrator av facebookgruppa sammen med Vaa selv. Velkomstfesten var storslagen, og det vanket også tusen euro i sponsorpenger.
Flere av de fremmøtte hadde timet thailandsturen slik at de skulle få med seg dette. Et par karer vi snakket med på lørdag kom et døgn for sent, men heldigvis var velkomstfesten fortsatt i gang, og hovedpersonen Vaa var fortsatt hjertelig tilstede. Det manglet ikke på folk som ville spandere en drink og høre litt om turen.
Kjørte uten clutch
Salvesen var også den som forsøkte å skaffe Vaa en ny clutchwire da den gamle røk i Kina.
Vaa kjørte mange dager med improvisert clutch. Salvesen fikk endelig oppsporet en clutchwire i USA. Den ble sendt i posten til grensestasjonen mellom Laos og Vietnam. Der fikk Vaa vite at det ville ta sju dager å få den utlevert, så da var det bare å kjøre videre. Han fikk endelig reparert sykkelen i Vietnam. Sykkelen av merket Victory – en amerikansk konkurrent til Harley-Davidson – er for øvrig på facebookgruppa utelukkende omtalt som «Rubber Ducken».
Nok av IT-utstyr
– Hva har du hatt med av kommunikasjonsutstyr?
– Jeg er gammel IT-mann, så jeg måtte jo ha med meg det meste, smarttelefon, nettbrett, bærbar pc. Jeg hadde også med en router.
Vaa abonnerer på en GPS-service i USA. Den følger med ham og rapporterer hvis det skjer noe mystisk med GPS-signalene. De gir også råd om nærmeste tettsted hvis man får havari. Det var denne trackeren som lå ute på facebookgruppa.
I Kina opplevde han for øvrig at både Gmail og Facebook var sperret. Han måtte skaffe seg et kinesisk SIM-kort for å få kontakt med omverdenen igjen.
Reisefølge på deler av turen
Da han skulle planlegge turen kontaktet Vaa en person i England som hadde tatt noenlunde samme rute for to år siden. Han kunne tipse om en gjeng som skulle kjøre i år, så Vaa fikk reisefølge på deler av strekningen. Han kjørte imidlertid også mye alene, og måtte også skille lag med følget da disse dro til Tibet. Dit fikk ikke Vaa innreise, noe han behørig takket Torbjørn Jagland og Nobelkomiteen for.
Det var ikke bare regnvær som skapte utfordringer. Vaa har skrevet om minusgrader i fjellpass og 44 graders varme i ørkenstrøk.
Ekte raulandsk
Tor Vaa kommer fra vestre Telemark, og skriver på morsmålet. Her er et eksempel:
«Einaste som heve vore likt mest heile vegjen æ dei idiotiske sauin som tvaddar på midt i vegjen».
Noen folk vi snakket med innrømmet at det tok litt ekstra tid å tyde innholdet på facebookgruppa, men at det var vel verdt det.
– Jeg kommer fra Rauland, så jeg likte de små landsbyene hvor folk kler seg i tradisjonelle klær langs ruta, kunne Vaa innrømme.
For øvrig liker han ikke å snakke for mye om personlige ting. Han forteller at NRK har bedt om intervju med ham, men det har han takket nei til. Thailands Tidende var imidlertid en annen sak.
Mistet jobben – ville gjøre noe artig
Tor Vaa har jobbet i offshorevirksomhet siden 1996, men miste tidligere i år jobben.
– Etter kun noen dager tenkte jeg at dette er den ene sjansen jeg har i livet til å gjøre noe som dette. Jeg har penger på bok og vil ikke sitte og vente på NAV.
Vaa kan for øvrig røpe at han allerede har hatt flere napp på jobber, så fremtiden ser ikke mørk ut. Han har et jobbintervju via Skype allerede i morgen, opplyser han.
Opprinnelig var planen å kjøre andre veien – fra Thailand til Norge – men det skar seg grunnet byråkrati og manglende papirer på motorsykkelen han har i Thailand.
Nøye planlagt
Reiseruta ble planlagt nøye, inkludert overnattinger som ble forhåndsbestilt. På alle grenseoverganger måtte de vite nøyaktig hvilken dato han skulle passere. Det var også årsaken til at han kom til Thailand en dag senere enn planlagt. Han måtte overnatte på kambodsjansk side av grensen natt til fredag, grunnet feil dato på innreisepapirene.
Vaa kjørte i snitt cirka 300 km pr dag, med noen hviledager innimellom. I bagasjen hadde han med seg dekk, filter, olje og elektriske deler.
En nysgjerrig kinesisk dame ville vite mer om denne merkelige nordmannen. (Foto: Privat)
Almaty – merkelig by
Mange av vennene på Facebook syntes det var artig å følge med på de kriker og kroker som reiseruta var innom. Vaa valgte ikke korteste veg.
I Almaty (tidligere Alma-Ata) i Kazakhstan hadde han avtale med en gjeng fra en MC-klubb, som møttes på – hvor ellers – Hard Rock Cafe. Han skriver senere (2. september) om byen:
«Almaty æ ein merkeleg by, ikkje russisk, ikkje asiatisk, ikkje europeisk, sjav om d æ litt av alt her og mæ ein salig mix av folk, omtrent som bilane, der det ser ut til og vera heilt vilkårlig kva for side rattet æ på (...) Visst eg ha vakna upp hera minneslaus ein morgon ha eg ikkje hatt snøring på kor eg var.»
Obligatorisk guide i Kina
En av de større utgiftene på turen var reisen gjennom Kina, som måtte gjennomføres med privat guide, i henhold for forskriftene i landet. Reiseruta måtte være godkjent i god tid og alle overnattinger måtte foregå på godkjente hoteller, og akkurat på de datoer som var angitt. Vaa var ikke udelt fornøyd med guiden, og på et tidspunkt gikk han tom for bensin og fikk en sterk mistanke om at det var guiden som hadde organisert en tapping av tanken.
14. september skriver Vaa: «...trudde det va slutt mæ flat ørken no, men neidå, 450 km rett fram i ein steinørken på 3 000 meters høgde... det mest spennande eg såg va nokle nikkepumper som sto og jobba rett etter avreise...»
Gjennom Laos og Vietnam
Mens reisefølget hans tok korteste vegen fra Laos til Thailand ville Vaa få med seg Vietnam. Han stoppet i Nha Trang, og det var som å komme til Kanariøyene, skriver han. Før det hadde han fått med seg Hanoi Hilton, Khe San, Hamburger Hill, gamle flystriper og museer.
Turen ned gjennom nordre del av Vietnam var ingen enkel foreteelse, han forteller om folk som hele tiden forsøkte å stjele tingene hans, og priser som ble femdoblet når de så en utlending. Vaa likte seg mye bedre i sør. Fra Vietnam var det en relativt kort ferd gjennom Kambodsja og over grensa til Thailand i Trat-provinsen. Deretter sto Pattaya og endelig målgang for tur.
Dyre Vaa var bestefar
– Til sist, vi søkte på navnet ditt og fant flere billedhuggere. Er du i slekt med Tor Vaa, og også Dyre Vaa?
– Det stemmer nok det, Tor Vaa var min onkel og Dyre var min bestefar.
– Men du ble ikke billedhugger?
– Jeg er også kunstner, men jeg ser på hele livet som et lerret, avslutter Vaa med det generøse smilet folk har blitt vant til å se på Facebook de siste tre månedene.
(30. oktober 2016. © Thailands Tidende)
