Ikke alle klager på trege myndigheter. Det faktum at jernbaneforbindelsen mellom Thailand og Kambodsja virker å trekke ut i det uendelige har gitt opphav til en blomstrende industri – bambustog. Navnet er litt misvisende. Vognene er ikke laget av bambus, men det ble opprinnelig brukt bambusstenger til å stake vognene fremover. Dette oppsto under Pol Pot-regimet grunnet mangel på drivstoff. Nå brukes gjerne modifiserte vannpumper til å trekke vognene – og det hele kan gå opptil 50 kilometer i timen. Men som før kjører de ofte bare en og en vogn av gangen. 

Det er frilansreporter og Indokina-farer Terje Kvisla som har vært på togtur i Kambodsja og skrevet om dette i avisa Glåmdalen. Han forteller at oppsvinget for den nye industrien startet da det ble slutt på den ordinære togtrafikken mellom Phnom Penh og Battambang i 2009.

Dette er ruten som etter planen skulle gå helt frem til grenseovergangen Poipet og knytte de to lands hovedsteder sammen. Det har siden 2012 mange ganger blitt proklamert en nært forestående åpning av ruten – sist i februar i år – men hver gang blir det avlyst. Arbeidet med rehabilitering av togstrekningen var visst ikke så enkelt. Men i mellomtiden kan man ta bambustog. En billett tur/retur koster fem dollar.

Det har også vært tv-dokumentarer om denne private jernbanetrafikken. Siden det er enkeltspor må man holde utkikk etter motgående vogner, og når man møtes må den ene vogna løftes av skinnegangen mens den andre kan passere. Godstrafikk tar da naturlig nok litt ekstra tid og krefter.

Persontrafikken med tog er nå gjenåpnet på strekningen Phnom Penh–Sihanoukville. Det skjedde i juni 2016, etter 14 års opphold. Det er tre avganger pr uke, melder Glåmdalen. (dae)

(© Thailands Tidende. Utgave 5/2017 – 1. mai 2017)