Min thailandske kone og jeg har et hus i Norge som felleseie. Vi planlegger nå å selge dette og flytte til Hua Hin. Der har vi sett på et hus i et boligfelt under oppføring.
Jeg vet at utlendinger ikke kan eie land i Thailand, men det har utbyggeren sagt at ikke er noe problem. Han sier at når huset er ferdig oppført og siste avdrag er betalt kan tomta overføres til min kone, mens eierskap for huset blir registrert på meg. Dermed kan ikke eiendommen selges uten at min kone og jeg er enige, og det blir som et felleseie.
Er dette riktig måte å kjøpe hus på? Hva skjer hvis det blir problemer i ekteskapet?
Hilsen Anders
Svar: Problem ved skilsmisse
Det er ikke fullt så enkelt som denne utbyggeren vil ha det til. Uansett hvordan man snur og vender på det så ender du opp med dårligere sikkerhet ved å bytte huset i Norge med et hus i Thailand. Det finnes metoder som kan gi deg temmelig god sikkerhet, men du har ingen god garanti for investeringen hvis ekteskapet ender i en skilsmisse og dere må gå rettens vei for å fordele eiendelene.
Problemet ditt er thailandsk lovgivning, som sier at thaier som er gift med utlendinger ikke får eie land med mindre den utenlandske ektefellen har underskrevet på at thaien har brukt egne midler for å kjøpe landet og at dette landet er særeie i ekteskapet. Hvis ekteskapet ender i skilsmisse uten forlik vil dommeren derfor kunne betrakte landet som særeie mens han betrakter huset som felleseie. Du risikerer dermed å miste en betydelig del av din investering.
Utbyggeren sier at du som utlending kan eie selve huset, og at det dermed er en sikkerhet mot at eiendommen kan selges uten ditt samtykke. Dette stemmer under visse betingelser. Det krever imidlertid at du enten har en leieavtale på landet eller en rettighet til å bygge på landet (Right of Superficies) – eller begge deler. Noen landkontorer vil etter det vi hører nekte å lage slike avtaler mellom ektefeller.
Siden utbyggeren lover å sette huset i ditt navn, får vi anta at han har erfaring med at slike avtaler kan inngås mellom ektefeller på landkontoret i Hua Hin. Det betyr da at du kan eie huset og ha adgang til det i avtalens lengde. Både leieavtale og Rights of Superficies varer i maksimalt 30 år. Sistnevnte rettighet kan arves. Hvis landets eier etter 30 år unnlater å fornye avtalen må du (eller dine arvinger) flytte huset – hvis det lar seg gjøre – til en annen tomt for å kunne fortsette å benytte det. Muligens vil utbygger sørge for at det lages en avtale mellom deg og din kone om at leieavtale skal fornyes etter 30 år, men sikkerheten i en slik avtale er dårligere enn for de første 30 år, hvor retten registreres direkte på skjøtet.
----------------------------------
Om eiendomskjøp og advokater
Temaet over – om å eie bygninger – er ganske komplisert. Men dette kan være et aktuelt alternativ for å sikre sine investeringer. Det er anbefalt å benytte advokat når man handler eiendom her, ikke minst når det gjelder kompliserte transaksjoner som dette. Men tro ikke at det bare er å ramle inn nærmeste dør som har et advokatkilt hengende i vinduet.
Det er dessverre store kvalitetsforskjeller på advokater i Thailand. Det er også en del folk som utgir seg for advokat uten å være det. Noen ender opp med en advokat som er en bekjent av selger.
Du bør derfor sette deg så godt som mulig inn i forholdene før du kjører i gang med hus- og advokatjakt. Jo mer man vet desto lettere kan man avsløre en udyktig eller uærlig advokat.
Det finnes utlendinger som driver med rådgivning her, men husk at kun thaier kan ha advokatlisens i Thailand. Det introduserer språkbarrierer i tillegg. De store, internasjonale advokatfirmaene i Bangkok har gjerne dyktige advokater som snakker godt engelsk. Men de er også temmelig dyre. Red.
(© Thailands Tidende. Utgave 5/2017 – 1. mai 2017)