Det er tid for å plante ris. Selv om det blir stadig færre som dyrker ris, er det flere som satser stort. Dette er et spill hvor en kan tjene godt – eller ende opp bankerott.

Vi tok en tur ut i markene utenfor Buriram, for å få en oppdatering om situasjonen til Sangphet (39) som vi intervjuet i desember i fjor:

– Selvfølgelig planter jeg ris. Det gikk med tap i fjor. men jeg har tro på at det vil gå bedre i år.

I desember i fjor fortalte han om årets rishøst som gikk mot et sviende tap. Da var han i full gang med å høste 84 rai. Som bonde uten eget land leide han markene til en pris på 1200 baht per rai. Da risen skulle selges gikk den for cirka 600 baht per sekk (80 kg) for upolert ris. Leien spiste hele to sekker per rai.

Bedre enn han fryktet

– Det gikk heldigvis litt bedre enn jeg fryktet i fjor. De siste åkrene ga meg over seks sekker per rai . Samtidig satt jeg på en del ris en stund, i håp om å få bedre betalt. Disse sekkene økte i verdi med 50–55 baht per sekk. Jeg klarte derfor å betale tilbake alle penger jeg hadde lånt, og jeg fikk betalt avdrag på 90.000 baht på traktoren, forteller Sangphet til Thailands Tidende.

[ annonser ]

I år har folk begynt å så ris nesten en måned tidligere enn normalt. Det har kommet bra med regn, noe som må til om en skal klare å gjøre den harde og leiraktige jorda så bløt at risspirene får slå rot.

Historisk lave priser

Prisene for ris er fremdeles lave, i historisk perspektiv. Vi har sett på thailandske eksportpriser for polert ris av en kvalitet som kalles «5% broken», som forteller hvor stor andel av riskornene som er brukket eller knust. Ifølge Verdensbanken ble thailandsk ris kjøpt for 11.799 baht per tonn 30. april 2006. Samme dato i år var prisen 12.729 baht. Det er en økning på åtte prosent. Men i samme periode har den thailandske konsumprisindeksen økt med over 35 prosent.

Jubelår i 2008

Bøndene hadde et jubelår i 2008. Da var den internasjonale prisen på thailandsk ris over 30.000 baht pr tonn. Sangphet fikk altså da tre ganger så mye per sekk. Han var fornuftig. Han investerte fortjenesten det året – fra ca. 15 rai –  i bil og verktøy.

Ikke alle har vært like fornuftige, mange brukte pengene på glede og moro i den tro at prisen ville holde seg høy.

Småbønder gitt opp

Mange små landløse bønder har gitt opp å tjene på ris, for kostnader til  traktorer, arbeidskraft, gjødsel og sprøytemidler har økt mens prisen på ris altså har holdt seg lav. Det er derfor Sangphet, som har kjøpt egen traktor på avbetaling, kan dyrke hele 98 rai. Før var dette jord som ble dyrket av et sted mellom fem og ti bønder. Det ble til ris som familien kunne spise, og i gode år et lite overskudd. Men nå leier de heller ut markene til de som driver stort, som Sangphet. Det er også de som driver større enn dette. En bonde har over 200 rai. Er han heldig kan han sitte igjen med 200.000 baht netto etter rishøsten. Men blir det tørke kan det bli ruin og stor gjeld som han ikke kan betjene. 

Ikke lenger for hånd

– Det er flere år siden ris ble plantet for hånd, forklarer Sangphet. – Det tar både for lang tid og koster for mye når arbeidskraft skal leies. Min bror Bang og jeg kan harve og så to til fire rai på en god dag.

I år skal han betale halvannen sekk per rai i leie. Det betyr 44 sekker mer i fortjeneste. I tillegg skal han redusere bruken av arbeidere.

Sangphet håper nå inderlig at det kommer mer regn, men ikke for mye, for da vaskes både såkorn og gjødsel bort. Det er også en fare ved å plante tidlig. Blir det tørke kan risen tørke ut og alt må gjøres på nytt. 

Mens vi besøker Sangphet og Bang ute i risåkeren tårner mørke skyer seg opp i horisonten. Er det noe Sangphet ikke vil ha nå så er det et skybrudd. Da kan alt være forgjeves.

Skyene trekker seg sakte men sikkert unna. Det er et lotteri hvor skybruddene treffer i regntiden. Sangphet har tro på at det skal gå bra i år. Men troen er ikke sterkere enn at han blir nervøs når skybrudd nærmer seg...

Pløyeseremoni lover godt

Den årlige «Royal Plowing Ceremony» gikk i år av stabelen 12. mai. Dette er en gammel tradisjon hvor to hellige okser blir utstyrt med treplog. De drar plogen gjennom et stykke velsignet land mens brahmaner (en slags hinduprester) sår ris i fåren. Deretter får oksene spise, og ut fra hva de velger å spise kan brahmanene og astrologer fortelle om det vil bli et godt eller dårlig år avlingsmessig sett.

Oksene spiste i år rikelig av flere typer mat under seremonien i Bangkok, og det er derfor forventet en god avling.

(© Thailands Tidende. Utgave 6/2017 – 1. juni 2017)