Thaier vil heller ha frynsegoder enn høy lønn. Og Hjellegjerde bøyer seg gjerne. Det er dyrt å lære opp ansatte, så de vil beholde arbeiderne så lenge som mulig. Nå skal de utvide produksjonslokalene og ansette flere. Vi har snakket med de to eneste nordmenn i bedriften, ekteparet Ellen Standal og Tormod Strømmegjerde.
Hjellegjerde Asia ble etablert i år 2000. Foranledningen var at en underleverandør ved navn Hove benyttet treverk fra thailandske gummitrær til laminat for møbler. Hove i Norge ble kjøpt opp av Hjellegjerde. Etter hvert ble Hove DK – som var deres heleide lamineringsavdeling i Thailand – solgt ut til thailandske eiere, men sluttresultatet av denne prosessen ble at Hjellegjerde fikk erfaring med forholdene i Thailand og bestemte seg for å legge en del av produksjonen sin hit. Hjellegjerde møbler produseres i dag kun to steder i verden, Litauen og Thailand.
Tormod Strømmegjerde startet i Hjellegjerde i 2007, og kom da fra en jobb hos en av Hjellegjerdes underleverandører. Det ble etter hvert mange turer til Thailand, og da sjefsjobben i Thailand ble ledig i 2011 takket han ja. Forutsetningen var imidlertid at kona Ellen Standal skulle være med – og hun ville også bidra i virksomheten. Hun jobber nå med salg og kundebehandling, samt at hun er ansvarlig for showrommet – som blir oppdatert alt etter hvilke kunder som er i anmarsj. Det er nemlig store forskjeller på hva slags produkter kunder fra f.eks. USA, Japan og Norge er interessert i.
Kun thaier
Mens mange produksjonsbedrifter i området har arbeidskraft fra mange land i regionen, har Hjellegjerde holdt seg til kun thaier. Dette var et krav ved oppstarten, da BOI (Board of Investment) krevde at samarbeidende bedrifter kun hadde thailandsk arbeidskraft. Dette kravet ble nylig opphevet i forbindelse med inngangen i det økonomiske fellesmarkedet i ASEAN. Likevel er det ikke aktuelt for Strømmegjerde å bruke annet enn thaier:
– Det er språk- og kulturforskjeller, og det kan fort bli klikkdannelse hvis man ansetter fra flere land. Det er uansett et krav at også utlendinger skal tjene minstelønn her, så vi ser ingen grunn til å ansette folk fra nabolandene.
Strømmegjerde sier at tilgangen på arbeidskraft har vært varierende, men at den nå er god. Det krever lang tids opplæring å jobbe på denne fabrikken, så det er viktig å holde på de ansatte så lenge som mulig.
– Så dere betaler høye lønninger, da?
– Vi betaler bra, ingen har minstelønn, bortsett fra i prøveperioden. Viktigere er imidlertid de ulike ordningene vi har for de ansatte.
Goder istedenfor høy lønn
Strømmegjerde forklarer at thaier liker veldig dårlig å betale inntektskatt. Det må de hvis månedslønnen begynner å bli for god. De liker derfor å få andre goder istedenfor lønnsøkning. Slike goder er ikke skattbare i Thailand, slik de er i Norge. Hjellegjerde gir stønad både til bolig og mat, og har en årsbonus som er avhengig av innsats. De gir også lån til ansatte. Dette for å unngå at de låner penger på det grå markedet, havner i bunnløs gjeld og må flykte vekk fra kreditorene og jobben.
Siden Strømmegjerde tok over er det kun 3–4 personer som har forsvunnet fra arbeidsplassen uten å si opp jobben først. Dette er temmelig utbredt ellers i arbeidslivet i Thailand, så Hjellegjerde har tydeligvis fått seg en trofast arbeidsstab.
Hjellegjerde tilbyr også en form for pensjonsordning til de ansatte, nemlig en spareordning hvor firmaet matcher de ansattes sparing inntil et visst nivå. I starten var det mange som tok ut pengene så fort de kunne – etter ett år – men det var jo ikke planen. Så det ble innført en karantenetid på ett år for de som tok penger ut av spareordningen.
Strømmegjerde forteller at de har en veldig lav turnover på arbeidskraft. Staben består i dag av i underkant av 200 mennesker. Det vil imidlertid bli flere ansatte etter hvert. Hjellegjerde eier også nabotomta til fabrikken og planlegger en utvidelse på 5000 kvadratmeter. Det blir nytt og bedre showrom og større produksjonsareal.
Nordmenn på besøk
Standal og Strømmegjerde viser gjerne frem fabrikken, og det har etter hvert blitt mange grupper med nordmenn innom. Sjømannskirken har også vært på befaring. Turene går innom showrommet, og der er det mulig å kjøpe seg møbler til en pris som ligger på ca. 60 prosent av prisen de samme varene koster på møbelutsalg i Norge.
– Vi selger til folks private bruk, hvis de ønsker, sier Strømmegjerde. Han sier at det ikke er noen aktiv markedsføringsinnsats fra deres side, fordi det er et japansk firma som har enerett på salget i hele regionen. Det er uansett ingen store penger å tjene på dette, men Strømmegjerde sier at det er artig at nordmenn kommer innom og tar en titt.
Ingen hemmeligheter
Å ta bilder i fabrikklokalene er heller ikke noe problem, her er det ingen hemmeligheter, til forskjell fra hos mange andre bedrifter.
Det er heller ingen utnyttelse av billig arbeidskraft, slik vestlige medier ofte liker å fremstille industrien i land som Thailand. Vi blir med på turen gjennom det åpne fabrikklandskapet, og ser at folk jobber ergonomisk riktig og virker å trives med det de gjør. Det er god lufting og godt inneklima. Dette er da også et viktig poeng for den norske ledelsen, som har sett seg litt lei på at vestlige firmaer i land som Thailand blir beskyldt for å komme og utnytte lokalbefolkningen.
– Redde for å gi råd
En ting er frustrerende for Strømmegjerde, og det er at det er umulig å få undersåttene til å gi ham råd om produksjonen.
En av sekretærene hans forteller gjerne om familielivet sitt i det vide og brede, men når det gjelder bedriften så er det stopp. Strømmegjerde ba en gang om å få vite hvorfor. «Du er eldre enn meg, og du er sjefen», var det enkle svaret. Hun nektet plent å si noe som helst som kunne oppfattes som råd eller enda verre – kritikk.
– Vi bruker mye tid på å bryte ned isen til de 13–14 thaiene som jobber i administrasjonen her. Men dette med å komme med direkte råd til sjefen får vi altså ikke til, sier Strømmegjerde med et skjevt smil.
Motoriserte lenestoler
Hjellegjerdes største marked er USA. Dernest kommer Norge og Japan. I Thailand selges det så godt som ingen ting. Det er en rivende utvikling i markedet. Firmaet introdusert de første motoriserte lenestolene i 2012, nå fem år senere er 55 prosent av stolene som selges i USA motoriserte. Noen modeller har separate motorer for rygg og benstøtte, og i hjemmekinoløsningene er det også ladeport for USB.
Tormod Strømmegjerde er med på utviklingen på mer enn én måte. I tillegg til å lede produksjonen i Thailand er han også markedsansvarlig for land i regionen her.
– Ja, det er blitt like mye en livsstil som en jobb, innrømmer Strømmegjerde.
– Dere spiller vel golf, som andre bedriftsledere?
– Nei, ler Strømmegjerde. – Det var en av tingene vi vurderte da vi flyttet hit, men vi fant ut at det ville ta for mye tid, nesten hver helg i starten for å nå et visst nivå.
Det er samme grunn til at han slo fra seg å lære seg thai. Det var rett og slett ikke tid. Men ekteparet er aktive medhjelper på Sjømannskirken. Han sitter i kirkerådet og byggekomiteen mens hun er frivillig medarbeider hver onsdag.
Thailand akterutseiles
Strømmegjerde forteller at i møbelindustrien i dag er det Vietnam og Malaysia som teller. Han ser ingen bedrifter som etablerer seg i Thailand lenger.
– Skal dere flytte på dere, da?
– Nei, vi blir i Thailand. Det har vi avgjort siden vi starter med å utvide fabrikken.
– Så det går greit å drive her?
– Ja, vi får god hjelp fra BOI. Viktig er også at vi slipper importskatt på 10–15 prosent og 7 prosent moms så lenge vi kan bevise at varene eksporteres videre ut av landet når de er produsert.
Hjellegjerde AS
* Markedsføres som «Fjords» utenfor Norge. Produserer sofaer og stoler.
* Etablert i Sykkylven i 1941 av brødrene Otto og Mindor Hjellegjerde.
* Begynte å fokusere på eksport i 1983.
* Største markeder for fabrikken i Thailand: USA, Norge og Japan.
* De har ikke lenger produksjon i Norge, kun i Litauen og Thailand.
* Eier det thailandske firmaet Hjellegjerde Asia Co.,Ltd, med snaut 200 ansatte – hvorav to nordmenn og resten thaier.
(© Thailands Tidende. Utgave 7/2017 – 1. juli 2017)
